Tidl. dødfødsel 08.12.2009
Spørsmål:
Hei Monica. Jeg ønsker å spørre deg til råd, for jeg vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg. For flere år siden døde mitt første barn i uke 38. Årsaken er mest sannsynlig navlestrengen - den var så tvinnet. Etter dette fikk jeg et barn til. Det var velskapt og flott. Nå er jeg gravid igjen, i en ny by, med ny mann og føler at jeg er kommet i et kjempedilemma. Jeg er så redd for oppfølgingen og spesielt for fødselen at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I forkant av denne graviditeten, var jeg hos min fastlege som jeg har god kontakt med, for å sikre meg at jeg fikk oppfølging gjennom svangerskapet. Uten dette hadde jeg ikke turt å bli gravid. Så nå har jeg kommet inn i et slags oppfølgingsprogram på sykehuset. Dvs jeg skal til en lege om en måned (jeg er nå 22 uker på vei) og har blitt lovet at jeg kan avtale videre oppfølging med han. Til nå har jeg bare fått vanlig oppfølging. Problemet mitt er at jeg stoler IKKE på dette sykehuset, og jeg er særlig redd for fødselen. For det første har jeg hørt så mye dumt om sykehuset, og for det andre jobber en jordmor på fødeavdelingen jeg overhode ikke har lyst til å møte, i det hele tatt! I tillegg syns jeg tanken på at en fremmed jordmor, og mest sannsynligvis flere jordmødre, skal lose meg og babyen gjennom dette vanskelige forløpet, er helt forferdelig utrygt! Da kan jeg jo risikere en ondartet jordmor som sier alle de feile tingene og gjør at jeg motarbeider riene i stedet for å jobbe med de. Med til historien hører at jeg har en ungdomsbakgrunn med krenkelser, og har hatt en del angstanfall i forbindelse med dette. Jeg er livredd for at jeg skal få panikk og angst under fødselen, og føler at det eneste som kan hjelpe meg til å motvirke dette er at jeg har en jordmor jeg kjenner og stoler på under fødselen. Jeg har tenkt på hjemmefødsel, for da får man jo bli kjent med jordmor på forhånd og oppfølging derfra. Men jeg føler ikke meg trygg nok i forhold til om det skulle være behov for medisinsk kompetanse. Jeg har også tenkt på å dra til et annet sykehus, for eks der jeg fødte sist, eller der jeg har familien min, men har slått det fra meg for det er ganske langt å reise, noe som vil være for slitsomt for meg. Så mitt spørsmål til deg er: Har du noen gode råd til meg, i forhold til hvordan jeg skal føle meg trygg?
Svar:
Jeg forstår at dette føles vanskelig, utrygt og slitsomt. Mitt beste råd til deg er at du setter deg ned og skriver hva du har behov for og hva du ønsker deg av de som skal følge deg opp i svangerskap og hjelpe deg i fødsel.
Dette bør du bruke litt tid på.
Det blir et godt dokument å ha med til neste kontroll som utgangspunkt for videre oppfølging. Husk at de som skal følge deg ikke kan vite hva akkurat du ønsker eller har behov for.
Du kan også komme med ønsker om et keisersnitt når den tid kommer om det kan være det beste for deg da. Et planlagt snitt kan foretas på samme sykehus som du fødte. Fødsel kan også settes i gang før termindato og gi deg en mulighet til å føde på samme sted. Det er ingenting i veien for å bli fulgt opp der du nå bor og likevel føde et annet sted.
Håper du blir tatt godt vare på!
Lykke til videre.
Hilsen Monica.