jeg er gravid i 22. uke fra onsdag av. vi har en boxerhund på 13 år, samboeren min sin. vi har vært sammen i litt over1 år og flyttet ilag 1.juni. jeg har en datter fra før som blir 8 år i desember, min samboer ser på hunden som sitt eget barn, forstår at han er glad i hunden, men føler at jeg og det livet vi har laget sammen ikke er like viktig for han. jeg er ikke sjalu, men unner ikke en baby å ligge på ett gulv som er hundhår og sekret på. jeg er ikke vant med hunder, og vet ikke hva som er normalt stell av en hund, denne hunden er bare hjemme, vi går ikke turer med han han blir satt i band ute ved dobesøk og gjør ifra seg rett fremfor trappa på asfalten ute, han fryser lett og ligger i buret når min samboer er hjemmefra, han lukter ubehagelig. vi bor i et nybygd hus, fra vi flyttet inn her gjorde han ifra seg inne, store forandringer for han å komme i et ukjent hus med to nye jenter ( jeg og min datter) i tillegg til sin farsfigur som er min samboer, men har heldigvis sluttet med å gjøre fra seg inne. jeg er redd for at når babyen kommer så blir han sjalu og lurer på om han kan reagere med sinne på babyen som vil få oppmerksomhet fremfor han, jeg gir han ikke oppmerksomhet nå heller. han blir sint på andre dyr han ser. når babyen kommer så blir det omstilling for oss alle, kan omstillingen bli for stor for hunden slik at han kan gjøre ifra seg inne? og kan det være en reaksjon på sjalusi for bli lagt merke til og få oppmerksomhet? eller at han merker sine områder inne som han vil skal være hans ved å gjøre fra seg der? min samboer er enig med meg at hunden skal vennes til ikke å være i stua, han får være i gangen og på kjøkkenet og ligge i hundburet som er i gangen. jeg som har hatt baby før vet hvor mye tid og krefter det går da i motsetning til min samboer som ikke er blitt pappa ennå, den tiden man har for seg selv når babyen ikke trenger hjelp eller ligger i senga å sover er grei å bruke på f.eks. husarbeid eller å dusje, dermed vil ikke jeg vie min tid til hunden. kan dere gi meg tips og råd angående dette irritasjonsmomentet mitt. vi har hatt ett par krangler om hunden, min samboer har blitt veldig sint og sagt at både jeg og babyen skulle dra en viss plass, noe jeg synes er veldig nedverdigende jeg blir veldig deprimert og får problemer med å roe meg ned, dermed blir jeg redd for babyen fordi den kjenner min sinnsstemning og min samboer er klar over dette men viser ingen tegn til at han bryr seg enda han vet at jeg trenger mye nærhet. jeg er glad til hvis hunden bare ligger i buret sitt, men min samboer har ingenting imot at han går i gangen og på kjøkkenet. han drar utover maten på gulvet når han spiser, som også må brukes tid og krefter på å vaske opp....jeg gleder meg utrolig mye til babyen kommer, det skal bli så koselig med den, å vite at jeg venter barn med en som jeg er veldig glad i er den største opplevelsen man kan ha, men det skuffer meg min samboer ikke tenker det samme, et liv er smeltet sammen av to som er glade i hverandre, ett kjærlighetsbarn. hunden er det eneste vi er uenig i, ellers har vi det bra. min samboer er flink med min datter, jeg er enig der med at han vil at hun skal bli mer ryddigog selvstendig, så vi gjør så godt vi kan for å få faste rutiner til babyen kommer.