Bertine 02.05.2006
Spørsmål:
Hei Monica! Har terrmin om en uke og gleder meg selvfølgelig til barnet kommer, Men det er en ting som bekymrer meg. Vet på forhånd at min samboers familie vil komme å besøke meg så fort de kan (på sykehuset). Svigerfar, svigermor, svigersøster og hennes familie. Vet ikke om jeg har så lyst til det, men føler at de blir såret hvis jeg sier ifra. Føler at min samboer også har liten forståelse for dette. Selvfølgelig err jeg glad for at de viser interesse, men fra sist gang husker jeg at jeg følte meg ukomfortabel med at alle skulle holde gutten min rett etterr fødselen. Plagdes med ammingen og ville helst være i fred. Men som sagt jeg tror det vil bli reaksjoner dersom jeg sier ifra, spesielt fordi jeg ikke akkurat har et kjempegodt forhold til svigermor. Jeg synes dette er utrolig vanskelig! Samtidigsom det er godt ment syns jeg nesten det er litt frekt å "kaste" seg over babyen. Ta han opp når han sover osv. Kjenner at jeg blir stressa bare jeg tenker på det!! Hva syns du?
Svar:
Jeg forstår deg så godt og vet at dette er en utfordring for mange kvinner.
Om dette stresser deg allerede vil jeg råde deg til å ta det opp igjen med partneren din. Det er viktig at du er ærlig og forteller han hvordan du føler og tenker omkring saken. Dersom du klarer "å snakke for deg selv", (med det mener jeg at du ikke sier noe om andre) men om hva dette faktisk gjør med deg, vil du ikke på noen måte kunne såre han eller hans familie.
Han kan ta dette opp på sin måte min sin familie og sammen må de finne ut av hvordan de skal gjøre det for å respektere deg og dine behov. Det ER spesielt viktig at kvinner får ro på barselavdelingen. Det er ikke uvanlig at man på forhånd forteller hvem man ønsker besøk av på sykehuset. Kanskje holder det med dine svigerforeldre?
Slik jeg ser det har ingen rett til å ta opp barn som sover eller på noen annen måte håndtere et spebarn som de selv ønsker. Det bør være med stor respekt for barnets ve og vel og foreldrenes ønsker om det gjøres.
Mange mødre misliker sterkt at noen andre enn barnets far holder eller steller babyen. Det høres kanskje merkerlig ut for de som ikke har kjent denne sterke følelsen, men vi er forskjellge.
Når man nettopp har født er man ofte både sliten og sårbar. Dette er tiden kvinner burde får all den omsorg, kjærlighet og forståelse som hun så sårt trenger, og ikke selv måtte strekke egne grenser.
Jeg vil råde deg til å følge hjertet ditt og ta godt vare på deg selv.
Det er selfølgelig STORT å bli besteforeldre, men de må være kloke, generøse og SE både babyens, mamman`s og pappan`s behov.
Noe av det beste ved å være voksen som mor må da blant annet være at man vet hva man vil og kan si i fra om det!
Lykke til!
Hilsen Monica.