adina 24.01.2006
Spørsmål:
Jeg mistet da jeg var ca 4 mnd på vei. litt usikker på hvor langt på vei, men jeg tror ca 16-18 uker pga min kjære har vært masse borte på jobb. Min baby kom ut i toalettet på sykehuset to timer etter at legen hadde konstantert at livmoren min var tom ved hjelp av innvendig ultralyd .. Hvordan er dette mulig? Sykepleieren trakk i snoren før jeg fikk sukk for meg. Klarer ikke tilgi henne for det.. Hun så ikke så veldig masse i doskålen på grunn av alt blodet, men jeg visste akkurat hvor babyen min lå, jeg var den eneste som så den klart før det kom mere blod. Husker jeg så den lille ligge der på siten og flyte i vannet, like stor som hånden min kanskje..husker ikke nøyaktig, var i sjokk. Det jeg lurer på er om navlestrengen blir brutt mellom mor og barn av seg selv? Så nemlig ikke noe til den. Dette skjedde for to måneder siden, og jeg sliter veldig med det. Tenker på det dag og natt, og det skal ikke mye til før tårene kommer. Har du noen gode råd for hvordan jeg skal komme meg gjennom dette? Takker for svar:)
Svar:
Kjære deg!
Det er veldig trist å høre at du mistet fosteret som skulle bli det barnet derer ønsket dere og ventet på. Jeg forstår godt at måten det skjedde på har satt sine spor!
Du spør hvordan det kunne være mulig å får beskjed om tom livmor? Jeg kan dessverre ikke gi deg annet svar enn at fosteret kan ha blitt oversett.
Du spør om navlesnoen? Av og til skjer det at foster kan dø litt før kvinner aborterer. Dette påvirker vevet slik at en navlesnor lett kan løsne ved strekk. Av og til kommer imidlertid foster og morkake samtidig.
Hvordan skal du komme videre? Jeg vil råde deg til å snakke om det om igjen og om igjen. Ta kontakt med jordmor/fastlegen, evt. be om en konsultasjon på sykehuset der dette skjedde. Si til venner og familie at du trenger tid. At du trenger noen som kan høre på deg, som nødvendigvis ikke må komme med god råd. Bruk den tiden du trenger. Gråt når du føler for det.
Sorg gjør noe med oss. Vi blir slitne og trøtte. Det er kan være god hjelp i å komme igang med livet igjen. Jobb, interesser, venner o.s.v Det som før gjorde deg godt.
Prøv å tilgi! Prøv å gi slipp på tanker og bilder som ikke gjør deg godt. Skap noen nye. Kanskje kan du finne en "grav" eller et "rom" der du legger det lille barnet.
Å miste et foster eller barn kan dessverre også være en del av kvinnes liv. Vi i vår del av verden er heldigvis forskånet for mye av den sorg og smerte som kvinner andre steder har.
Men. -kvinnelivet byr også på nye muligheter, ny glede og ny forventning. Jeg håper du etterhvert klarer å gå videre på en god måte.
Ønsker deg alt godt!
Hilsen Monica.
T