Monika 20.12.2007
Spørsmål:
Jeg var i går 12+5 gravid. Har siste to uker hatt brunlig utflod/blod kun om morgenen ved toalettbesøk. På ultralyd i firrige uke fant de ingenting galt, derimot ett vitalt foster. I går begynte jeg å blø rikelig friskt blod. Kom rett in til gynekologisk undersøkelse, da kom det i tillegg mye blank væske, noe han mente var fostervann pluss friskt blod. Kom in på gyn. pol., og hun tok også ultralyd. Her viste det seg fortsatt ett vitalt foster...? Men amnion-hinnen var begynt å falle sammen, og hele livmoren så ut som en halvmåne. Men cervix var helt lukket og 4 cm lang, så hun sa det kunne ta en 3-4 dager før det kom ut. Gynekologen var rimelig klar på at dette er en begynnende abort. Fikk time til kontroll for å se utviklingen mandag. Jeg har ingen grunn til å tvile på hennes vurdering, men skjønner ikke at det nå i dag da kunn er spor av blod på papiret, det renner ingenting lengre. Hun sa de kunne gi meg medisiner for å få dette raskere i gang, men det klarte jeg ikke i går siden vi fortsatt så ett foster... Kan jeg være sikker på at dette er en abort? Er det ingen sjanse for at hulet i fosterhinnene kan tette seg igjen? Håper så inderlig at du kan svare meg, mistet i uke 10 i mai, så dette er helt uvirkelig for meg...
Svar:
Jeg forstå at dette er en svært vanskelig situasjon for deg å være i. Det er ekstra trist når det ikke går som forventer etter èn abort.
Innenfor dette faget kan vi aldri si noe med 100% sikkerhet, men det vil være helt unormalt om amnionhinnen(fostervannshinnen) skulle tettes igjen.
At cervix var lukket og 4 cm lang skyldes nok at det ikke har vært sammentrekninger i livmoren enda.
I alt det triste er jeg glad for å høre at du er blitt tatt godt vare på og kommet raskt inn til UL. Jeg vil råde deg til å be om en samtale og evt. oppfølging til neste svangerskap om dette ikke går bra. Det er alltid en stor psykisk belastning tidlig i svangerskapet før man får bekreftet at det er et lite bankene hjerte å se på UL.
Det du opplever nå er også en del av kvinners liv,- dessverre. Heldigvis gir denne unike kvinnekropen oss mange sjanser.
Ønsker deg alt godt!
Hilsen Monica.