Maja
Spørsmål:
Nå er jeg gravid igjen, hadde spontanabort 17. mars og siste mens 19.april. Etter beregningene inne på denne siden er jeg 5 uker og 5 dager på vei. Sist var jeg 6+1 dag på vei da jeg mistet, men begynte å blø da jeg var 5+4 på vei. Dvs at jeg burde være litt tilfreds med at jeg faktisk har kommet litt lenger. Har legetime neste onsdag og håper at det fortsetter til da i alle fall. Merker ikke mange symptomer, har luft i magen, blodårene på puppene er tydelige (var likedan sist), lurer på om halsbrann og økt (litt tykk, hvit/gul) utflod er et symptom? Lukter ikke. Er 24 år, tror du det er stor sannsynlighet for å miste igjen?
Har lest et sted at 1. svangerskap oftere ender i spontanabort, fordi livmoren ikke er moden og at den trenger en slik test for å bli klar for oppgaven. Stemmer dette? Jeg er så nervøs og tør ikke glede meg, har eksamen på mandag og den henger i en tynn tråd fordi tankene mine er helt andre steder. Takker for svar!
Svar:
Hei Maja! Av og til er det vanskelig å være kvinne. Det er denne delen av
kvinnelivet du opplever nå. Det er nå en gang slik at det er med oss dette
skjer; vi blir gravide, forventer å føde barn og bli mødre, mens det dessverre
noen ganger blir helt annerledes. Det er en stor psykisk belastning å stå i det
du er midt oppe i nå. Jeg synes likevel du har grunn til å feire. Du er kommet
lenger denne gangen, og det er FLOTT!
Se fremover. Tenk positivt og ha
troen på at det denne gangen vil gå bra! Husk at det er mye større sjanse for at
det skal gjøre det enn at du skal abortere. Det er supert å være 24 år, for
abortrisikoen stiger med alder.
Det er ingen holdepunkt for at første
svangerskap ender i abort, men vær glad for at kroppen din har denne fantastiske
egenskapen at den støter ut det som ikke er ”liv laga.” Jeg vil råde deg til å
tro på kroppen din. Det er ikke alle som direkte merker at de er gravide så
tidlig. Men, du vil nok merke det etter hvert. Om du ikke tør å glede deg enda
kan du kanskje betro babyen din noen hemmeligheter?
Lykke til videre! Jeg
håper du vil unne deg gleden etter hvert.
Hilsen Monica