mamma 23.06.2009
Spørsmål:
Hei, jeg trenger litt råd til å håndtere trassanfall og sinne hos datter på snart 3 år. Vi har også en sønn på 5 mnd. Hun har daglige runder hver morgen og ettermiddag der hun helt uprovosert begynner å hyle og skrike voldsomt, er kjempesint på meg, alt jeg gjør er galt, hun gråter og sparker og sier "gå vekk" og "dumming". Jeg prøver å holde meg litt unna, men går jeg for langt unna blir hun sint for det, også. Prøver å løfte, men det blir galt, og når jeg setter henne ned er det galt, også. Av og til utløses dette når hun må gjøre noe hun ikke vil, eksempelvis kle på seg eller skifte bleie eller tannpuss. Prøver å gi henne to alternativer til hvordan ting skal foregå så hun er med å velge, men som regel fungerer ikke dette - hun rett og slett bare vil ikke. Det tar som regel en times tid hver gang. I helgene er det verre, da kan vi holde på halve dagen. Kan du gi meg råd? Spesielt vanskelig når jeg ikke "får lov" å amme sønnen vår. Er nok litt sjalusi her, men hun lar det overhodet ikke gå utover han, kun meg. Jeg blir ikke sint, men det er jo ganske slitsomt, og ikke minst vanskelig å sette grensene riktig når hun er så sint. jeg vil gjerne lære henne at hun ikke kan dirigere oss rundt etter plutselige innfall og at noen ting kan man ikke gjøre, men samtidig vise respekt for følelsene hennes. Hvordan gjør jeg dette? Prøver å snakke med henne i rolige perioder etter anfallene, men da prater hun det vekk og vil ikke svare. I bhg har hun aldri slike anfall, men kan bli voldsomt sint hvis hun må gi fra seg en leke, for eksempel. Har forsøkt å spørre om hvordan det er i bhg, om hun har opplevd noe vondt der, men ingen resultater. Vil gjerne bli den "engasjerte" typen foreldre som det stod om i artikkelen her en stund tilbake, og ikke den "ettergivende" eller "autoritære". Har en følelse av at vi kan svinge litt mellom disse to - starter med den første og går over i den andre når vi er kjempeslitne og tålmodigheten er brukt opp... Kan du hjelpe oss?
Svar:
Hei
Dette er også en kjent situasjon som mange foreldre vil kjenne seg igjen i. Her tror jeg det nok dreier seg mest om sjalusi og redselen for å miste din kjærlighet. Hun er desperat etter din oppmerksomhet, og negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen. Dette kan fort bli en negativ sirkel.
Hvordan kan vi så bryte sirkelen?
For det første, ikke bli såret når hun er sint og støter deg fra seg. Datteren din er fortvilet og er sint på den vanskelige situasjonen og ikke på deg. Hun er bare ikke stor nok til å forstå hva som er lurt å gjøre enda. Ikke trekk deg tilbake, men vær nær. Hennes sinne går mest utover den hun føler seg tryggest på altså deg. Etter å ha rast ut vil hun være lettet over at du har vært nær og trygg, også når hun var sint på deg.
Prøv å være i forkant. Du skriver at hun har sin daglige runde hver morgen og ettermiddag hvor hun hyler og skriker. Går det an å ha faste kosestunder/lekestunder helst alene med deg i forkant av disse rundene? Avtal gjerne med henne på forhånd og la henne være med på å bestemme hva dere skal gjøre av kjekke ting. Hun trenger å fylle opp "kjærlighetsbeholderen hver dag." Jeg tror hun lengter etter å få positiv oppmerksomhet, kanskje mest av deg hun er mest glad i.
Si også at du forstår at hun har det vanskelig. På biblioteket finnes mange bøker som tar opp sjalusiproblematikken.
Ofte rosemaler vi fremtiden, og barnet gleder seg til å få en lekekamerat. Men virkeligheten blir ofte en annen. Mamma steller med babyen hele tiden, ikke går det an å leke med ham, skriker gjørn`n støtt, og alle som kommer på besøk er bare opptatt av å kikke på "vesenet".
Vi kan ikke helt unngå sjalusi mellom søsken, men vi kan redusere opplevelsen av sjalusi ved å gi masse kjærlighet og involvere storesøster i det som skjer, ved for eks at hun er med i stell.
Lykke til!
Hilsen Synnøve