En desperat og dårlig mor! 02.09.2008
Spørsmål:
Jeg har en fantastisk sønn på 9 mnd. Dessverre så har ikke han fått den beste starten i livet. Jeg har slitt med depresjoner siden jeg gikk høygravid. Jeg har en mann som knapt er hjemme, og etter to-tre mnd knakk jeg fullstendig sammen. Jeg har sørget for at han har rene bleier, og får nok mat, men ellers så har jeg trukket meg unna. Han har vært mye alene i lekegrinden, og fått kjeft av meg når han har grått og sutret. Først nå er det som en tåke har lettet, og jeg forstår hva jeg har gjort, og forstår at jeg har vært en dårlig mor, og har hatt depresjoner. Jeg kjenner han knapt. Forstår ikke om han er sulten. Gir han mat etter kl. Utviklingsmessig så henger han etter når det gjelder det verbale, også med f.eks ting som og vinke og peke. Jeg ser samspillet mellom andre mødre og deres barn, og det er ikke noe jeg kjenner meg igjen i. I ferien var han mye sammen med pappaen sin, og blitt en skikkelig pappa dalt. Hylskriker når han går. Og jeg er redd det er for at han ikke vil være sammen med meg. Når det kommer til mitt forhold med han, så må jeg nesten trygle og be om og få øyekontakt, oppmersomhet osv. Han trekker seg ofte unna. Spesiellt når jeg prøver og gi han en klem. Hva gjør jeg videre, og er det noe sted hvor jeg kan få hjelp til samspillet mellom meg, og min sønn? Jeg lurer også på om sønnen min kan lide av en form for depresjon. Han virker svært sjeldent glad, og smiler bare om vi gjør masse ablegøyer først. Noe sted han kan få hjelp? Beklager at dette ble veldig langt, men jeg er helt desperat!
Svar:
Kjære deg,
Dere har begge to hatt en vanskelig tid. Å være deprimert er tøfft og et av kjennetegnene er at evnen til å se andres behov og signaler reduseres.
Evnen til å søke sosial kontakt er medfødt. Barnet kan fra fødselen av holde blikkontakt og herme etter ansiktsutrykk. Men det er helt avhengig av at en voksen svarer med blikkontakt og smil. Dersom barnet opplever dette vil det skape forventning som igjen er viktig for å få en trygg og god tilknytning. Dersom det ikke får svar vil det slutte å forvente og dermed slutte å søke blikkontakt og kanskje trekke seg unna. Det kan se ut som det er det som har skjedd i ditt tilfelle. Når mor er deprimert er det viktig at far og/eller andre viktige voksne får knytte seg til barnet for at det skal utvikle seg normalt. Derfor er det veldig bra at han har god kontakt med pappaen sin. Det betyr ikke at ikke du også kan få til en god tilknytning til sønnen din. Men du trenger hjelp. Martemeo metoden blir mye brukt der samspillet mellom mor/far barn er dårlig. Der filmer terapeuten en vanlig hverdagssituasjon som måltid, lek, legging og påpeker der samspillet fungerer bra og hvorfor. Det har vist seg at en da gjør mer av det som fungerer bra. Mange helsestasjoner har også psykologer og/eller familiesenter som kan hjelpe. Ta kontakt med din lokale helsestasjon, de kan informere om tilbudet i din kommune.
Det at du nå søker hjelp og ser hvor fantastisk sønnen din er er et veldig godt utgangspunkt for å lykkes med å bedre samspillet dere imellom.
Lykke til!
Hilsen Synnøve