Usikker mamma 07.09.2008
Spørsmål:
Leste nettopp en av artiklene her om engstelse hos barn. Vår datter blir straks 2 år, og vi kjenner oss veldig igjen i engstelsen. Hennes "redsel" eller engstelse gir seg uttrykk i at hun ikke lenger vil i barnehagen, selv om hun har gått der i vel ett år og har stortrivdes der før. Nå etter sommeren (ca 5-6 uker) har hun nektet helt å gå dit, hun storgråter og klamrer seg til oss, og gråter lenge etter at vi har gått. Dette er helt fryktelig, men vi prøver å holde på "gladansiktet" så godt vi kan, ikke bygge opp under engstelsen, og prøve å prate mye om hva hun gjør der og fokusere på det morsomme (hun har stort ordforråd for alderen). Men hittil har det bare blitt verre, og hun er veldig klengete og oppsøkende hele tiden med oss. Så leste jeg i artikkelen: "Tenk på hva som eventuelt kan redusere stress i barnets hverdag, og gjør det du kan for å skape trygghet og forutsigbarhet." Vi er jo begge i full jobb og kan ikke uten videre slutte, men eneste måten å redusere dette stresset virker som å være mer sammen med henne - noe osm igjen betyr å kutte ned på stillingsprosenten. Og alle vet jo hva det betyr - men er det nødvendig, så er jeg mer enn villig til å gjøre det. Trenger likevel råd fra noen om dette, er veldig i villrede, da hun aldri har vært sånn før overhodet. Hun har vært noen dager borte fra oss i disse ukene, men også det har hun taklet fint før. Vi prøvde en stund med potte fordi hun ga mange signaler om å ville slutte med bleie, men ga det opp da hun ble stresset av det, så vi venter til senere. Kan dette ha gjort vondt verre? Noen nye og mindre barn i barnehagen har kommet til, men hun kjenner de fleste fra før og kjenner de voksne godt. Foreløpig sover hun om natten, men det er nærmest umulig å få henne til å sove i barnehagen selv om hun er kjempetrøtt, og hun bruker lang tid på å sovne om kvelden, noe som også er nytt for henne.Hvordan kan vi løse dette? Ønsker veldig svar - fra svært engstelig mor.
Svar:
Hei usikker mamma
Det er ikke uvanlig at barn protesterer mot å gå i barnehagen etter ferier og høytider. Foreldre er og skal være de nære omsorgspersonene barnet knytter seg til. Ingenting er som å være sammen med mamma og pappa. Det som en trenger å skille her er om dette er en normal protest på at en ikke ønsker å skilles fra foreldrene på dagtid eller en reell utrygghet. Det at hun har gått i barnehagen et år og stortrivdes sammen med de voksne er et bra utgangspunkt. Hun kommer tilbake til kjente omgivelser. Det det kan være lurt å tenke gjennom er om hun har opplevd noe skremmende i løpet av ferien. Enten reelt eller på TV. Skremmende opplevelser vil ofte føre til at barnet søker de trygge foreldrene og kan bli klengete og oppmerksomhetskrevende. Kanskje innsovningsvanskene også har rot i utrygghet? Uansett årsak trenger hun dere og/eller andre nære voksne som for eks besteforeldre mer i en periode til hun igjen kjenner seg trygg. Ideelt sett tror jeg det ville vært lurt å ta en ny tilvenning til barnehagen som da hun startet. Har dere eller evt.besteforeldre mulighet for å være igjen i barnehagen en stund og kanskje hente henne tidligere til hun igjen føler seg trygg? Det er også viktig at dere forteller henne hva som skal skje og gir tydelig beskjed når dere går. Dette gir forutsigbarhet og hun slipper å være redd for at dere plutselig forsvinner. Det er også lurt tror jeg å gi henne litt tid til å sørge og akseptere de vanskelige følelsene hennes før dere prøver å avlede med andre aktiviteter eller å snakke om det morsomme. Faste rutiner i hverdagen er også med på å skape trygghet og forutsigbarhet.
Når det gjelder pottetrening tror jeg det er lurt å vente med det til hun igjen føler seg trygg og er klar. Siden hun tidligere ga signaler om at hun var klar for pottetrening og dere sluttet da hun virket stresset tror jeg ikke det har hatt negativ innvirkning.
Håper dette ga noe svar på det dere lurte på.
Hilsen Synnøve