Bekymret mor. 16.06.2008
Spørsmål:
Hei! Først vil jeg bare si at jeg er så glad for at denne siden finnes for oss småbarnsforeldre.. Tusen takk. Vi har en gutt på 2 år, og en jente på 3 mnd. Gutten vår ble født ved normal fødsel, mens jenta vår ble født med keisersnitt. Jeg tok avgjørelsen om keisersnitt veldig tungt, da det ble avgjort noen dager før og jeg hadde et sterkt ønske om å føde vanlig denne gangen også. Men jenta vår ble anslått til å være veldig tung, så det var nok den beste avgjørelsen for både min og hennes ve og vel. Hun var litt over 4 kg. Men ettersom det av medisinske grunner ble besluttet at jeg også skulle ha full narkose i stedet for spinalbedøvelse, ble hele fødselsopplevelsen veldig uvirkelig og unaturlig for meg. Vi fikk den nydeligste jenta på jord, men jeg har strevd lenge med "de rette" følelsene for henne. Med førstemann ble jeg omtrent "forelsket" ved første blikk, denne gangen har jeg slitt mer med følelsene. Selvsagt betyr hun alt i verden for meg, men jeg strever ikke bare med morskjærligheten, jeg føler ikke at jeg har fått tatt del i fødselen hennes, og kjenner meg tris på grunn av det. Hun har også fått endel plager med pust og mage som følge av keisersnittet, og jeg har stor skyldfølelse på grunn av dette... Jeg føler det er min skyld avt hun ble så stor at det ble avgjort keisersnitt... En ting til jeg ville spørre om; førstemann var vi veldig forsiktig med ute i sommersola da han var baby. Han var aldri ute i skyggen uten at han lå i vogn. Ikke ville jeg bruke solkrem på ham heller, så den sommeren han var nyfødt holdt jeg meg inne eller gikk tur med vogna. Nå i sommer har vi latt sistemann vært litt ute i skyggen (jeg er mindre hysterisk), og jeg har også ammet i skyggen. Men jeg bruker faktor 50 på henne. Men jeg tenker på trekk og slik.. Hva bør jegpasse henne for i forhold til det å være ute? Hun har solhatt på seg også. Gutten vår på 2 bruker faktor 30, og smøres med jevne mellomrom.
Svar:
Hei !
Så flott at du setter pris på siden vår. Håper svaret mitt kan hjelpe deg.
Jeg forstår at du tok avgjørelsen om keisersnitt veldig tungt. Du har i 9 måneder forberedt deg på en normal fødsel, i tillegg har du en god erfaring med normal fødsel bak deg. Det at det var medisinske grunner for at det ble avgjort keisersnitt i narkose denne gang var nok tatt ut fra hva som var tryggest for deg og barnet ditt. Men du må ikke glemme at dette er legenes ansvar ikke ditt. Det er ingen grunn til at du skal ha skyldfølelse. Barnets tyngde ved fødselen er heller ikke ditt ansvar.
Det du forteller om at fødselsopplevelsen ble veldig uvirkelig og unaturlig og at du kjenner deg trist for at du ikke fikk ta del i fødselen hennes er veldig forståelig. Du ble på en måte fratatt opplevelsen av fødselsforløpet og var ikke mentalt til stede da det skjedde. Det som kan hjelpe er å be om en samtale med den jordmoren som var til stede under keisersnittet. Hun kan gå gjennom hele fødselsforløpet i detalj med deg, både hva som skjedde før, under og etter keisersnittet og du kan spørre om det du lurer på. Da får du bearbeidet sorgen over en "tapt fødselsopplevelse". Det kan også hjelpe å snakke med partneren din, en veninne, helsesøster eller fastlegen.
Så flott at du skriver at du har den nydeligste jenta på jord. Morskjærligheten vil sakte, men sikkert komme etterhvert som du blir kjent med henne. Bruk mye tid til kos, prat, fysisk kontakt. Nyt henne med sansene, snus inn deilig babylukt, berør henne, nyt synet av henne, hør på den deilige pludringen og svar henne, da vil de gode følelsene komme.
Det er svært vanlig at morsfølelsen kommer senere ved keisersnitt i narkose i forhold til vaginal fødsel. Noe av årsaken kan være at etter keisersnitt i narkose er en mer trøtt og sliten og mer smertepåvirket i forhold til etter en vaginal fødsel. Men tar en tiden til hjelp vil morsfølelsen etterhvert bli like sterk.
I forhold til ditt neste spørsmål som går på sol og trekk. Du kan trygt ha begge ute, de har begge godt av frisk luft. Det er gjennomtrekk (inne) som ikke er bra. Jenta de på 3 måneder kan ligge på et teppe i skyggen (for eks under en parasoll) og dekke huden med klær og solhatt. Det skulle da ikke være nødvendig med solkrem til henne. Til gutten din på 2 år vil jeg råde deg til å få råd om riktig valg av solkrem på apoteket. Les ellers hva jeg har skrevet tidligere om barn og sol.
Nyt barna dine og den deilige sommeren.
Hilsen Synnøve