Katrine 02.06.2009
Spørsmål:
Heisann! Jeg fikk en sønn for tre uker siden som virkelig har blitt hele mitt liv! Han sover som han skal og spiser godt og er en mønsterbaby og jeg er så storfornøyd! Likevel er det noe som plager meg, og det er det at jeg sammenligner meg selv med andre hele tiden. Jeg har en klassevenninne som er to år yngre enn meg (Jeg er 24) og hun har nettopp fått tvillinger og hun er en supermamma! Hun var tidligere ute enn meg å trille tur, hun er mer opplagt for besøk og skal til og med ta en eksamen som jeg har fått utsatt fordi jeg ønsker å være sammen med sønnen min mens han er så liten.. Mamma mener jeg kanskje er deprimert fordi jeg ikke har hatt så mye lyst å gå ut og trille enda og sånn, men jeg føler meg ikke deppa, bare sliten.. Hun er veldig på "hugget" og skal ha meg til å være aktiv. Jeg lurer vel egentlig på om jeg er normal eller om det høres ut som jeg har noe snev av fødselsdepresjon? Er det normalt å ikke være så aktiv, selv om det har gått over 3 uker siden fødselen?
Svar:
Hei Katrine
Jeg vil heller si at de fleste mødre har det som deg. Å gjennomgå en fødsel er en stor påkjenning for kroppen og det tar ofte lang tid før en er i samme form som før fødselen. Hver fødsel er ulik, hvert barn og hver mor er ulik og har forskjellige behov. Det tar også tid å bli kjent med denne nye verdensborger.
De fleste er mer følsomme og sårbare i tiden etter fødselen og har i grunnen nok med den lille verden bestående av mor og barn evt far. Dette har naturen ordnet slik for at tilknytningen mellom mor og barn skal bli sterk. Det at du sammenligner deg med andre kan være at du er usikker på din rolle som mor.
Det viktigste for deg og barnet ditt er at du prøver å bli kjent med ham. Han vil vise vei og fortelle deg hva han har behov for. Du blir fort ekspert på ditt barn. Prat med ham og prøv å tyde signalene hans. Stol på deg selv som mor og fortsett med å kose deg. Det er tydelig at du har knyttet deg til ham allerede og du er jo storfornøyd. Hva mer kan en ønske seg? Å være aktiv kan en være senere, nå er det samspillet mellom dere som teller.
Hilsen Synnøve