Dr. Karis legeblogg:

Store lepper her og små lepper der

Mange unge i dag ønsker seg store lepper i ansiktet, og små lepper nedentil. Har kroppspresset gått for langt? Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Mange unge i dag ønsker seg store lepper i ansiktet, og små lepper nedentil. Har kroppspresset gått for langt? Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

Leppene i ansiktet skal være store, kjønnsleppene skal være små. Mange opererer seg i håp om å få et bedre kroppsbilde. Jeg er veldig skeptisk til trenden med å kjøpe seg bedre selvtillit gjennom å endre på stadig flere kroppsdeler. 

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Jeg har de siste årene fulgt med og engasjert meg i den utviklingen som har eksplodert her til lands, nemlig behovet mange, særlig jenter og kvinner, har for å gjøre endringer med kroppen sin på ulike måter.

Nå har vi også i Norge fått det vi kan kalle ”amerikanske tilstander”, der stadig flere og stadig yngre kvinner og jenter, (og også menn), er villig til å bruke både masse penger og utsette seg for risiko, ved å foreta inngrep på kroppene sine.

Nesten umerkelig, fra vi lo av dem i ”Hollywood”, som kom i stadig mer utrerte og opererte utgaver av seg selv, så har vi selv blitt en nasjon som bruker millioner på millioner på inngrep og operasjoner som skal gjøre oss både vakrere og yngre. 

Mange som ønsker/gjennomfører inngrep
Faktisk viser undersøkelser at minst én av tyve norske jenter mellom 15-29 år har gjennomført et inngrep, og én av ti ønsker å gjøre det. I andre undersøkelser, blant eldre kvinner, har én av ti gjennomført en behandling, og hver fjerde kvinne vurderer kirurgisk behandling. Det er sikkert ikke bare jeg som syns dette er både store og tankevekkende tall?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Glattbarbert underliv – trend fra pornobransjen?
Jeg har i årevis snakket og skrevet om at kroppspresset også har nådd underlivet. Med det mener jeg at det omtrent er helt tabu å ha behåring i underlivet,  det er helt vanlig å være helt glattbarbert, i alle fall blant unge. Dette er en trend som trolig kommer fra pornobransjen, der både kvinner og menn er helt glatte, blant annet så vi skal kunne ”se” mer av hva de holder på med i videoene.

Jeg kunne sagt mye om dette med behåring, da det faktisk har en viktig funksjon at det er noe hår i underlivet. Hår er verken uhygienisk eller ekkelt, det snarere hindrer plager som gnissing og sårhet, og det gir en slags ”lufting” som en buffer mellom hud og tøy. Man kan også få sår hud, kviseaktig utslett, tørrhet og smerter ved sex av å barbere seg hele tiden. 

Blottlegging
En viktigere ting som jeg tror er negativt med trenden med totalbarbering, er at alt der nede blir veldig blottlagt. Da er man mer utsatt for selvvurdering, og ikke minst å føle seg vurdert av andre, blant annet i forhold til hvordan kjønnsleppene våre ser ut. 

Intimkirurgi, altså operasjon på kjønnsleppene, har dessverre blitt altfor vanlig også her til lands. Så vidt jeg vet er det omkring 30 klinikker som tilbyr imtimkirurgi, bare i Norge! Og det er ymse kvalitet og sikkerhet, det kan jeg love dere.

Komplekser for kjønnsleppene
Det har blitt en greie at mange kvinner, dessverre yngre og yngre, føler at de har stygge kjønnslepper, og det dreier seg oftest om de indre, små kjønnsleppene. 

Jeg har, med hånden på hjertet, ikke sett mange kvinner med påfallende kjønnslepper, og har så å si aldri henvist noen videre til en nødvendig operasjon.

Dette er en greie og et kompleks som i stor grad er laget av dem som tjener rått på andres usikkerhet over sin egen kropp.

Fraråder alle å operere
Vi innbiller oss at vi skal se ut som Barbie, men det er helt feil, og veldig trist at slike kroppsidealer får utvikle seg. Og det er i tillegg veldig mange risikoer ved å la seg operere, så jeg vil på det sterkeste fraråde alle å gjøre det, i et håp om å få en et bedre kroppsbilde og selvbilde. For slik fungerer det ikke!

Hvor er yrkesetikken hos de mange legene som tilbyr slike unødvendige inngrep i de følsomme underlivene til jenter og kvinner? For dette er nettopp en inngripen i menneskers kropp, og en helt uakseptabel måte å løse folks komplekser og problemer, uten annen hjelp å tilby.

Og hva med de juridiske aspektene, i en tid vi snakker så hardt om kjønnslemlestelse som en forkastelig praksis. Hvem bestemmer hvor grensen går? Leser man lovteksten, kan man jammen få seg noen tanker, for den sier av varige inngrep regnes som nettopp kjønnslemlestelse…

Uro over trend om å kjøpe seg nytt utseende
Vi er i det hele tatt veldig opptatt av lepper for tiden! En ting er kjønnsleppefenomenet, en annen er at vi skal ha store og fyldige lepper i ansiktet. Dette er en trend som også angår småjentene våre, og skjønnhetsklinikkene fylles med jenter som knapt nok er myndige, som ønsker seg store lepper. Stoffet Restylane er i og for seg ikke skadelig, så vidt jeg vet. Men jeg er veldig skeptisk og uroet over den trenden vi ser med at vi liksom kan få kjøpt oss et nytt utseende, og mer selvtillit, ved å endre på stadig flere kroppsdeler. 

Vi har også en trend som ikke bare angår unge jenter, men også mer voksne kvinner, nemlig å fjerne rynker og linjer med Botox. Enkelte hudpleiere kaller Botox ”den nye hudpleien”, og har de siste par årene sett en eksplosjon av etterspørsel. Dette fordi etterspørselen har eksplodert de siste årene; ifølge tall fra Apotekerforeningen har omsetningen gått fra 3 til 16 millioner fra 2003 til 2014.

Vi vet ikke langtidseffektene
Fra å være litt tabubelagt, er det nå helt stuerent å gå og få seg litt påfyll av Botox og Restylane, og det har snart blitt like vanlig som å gå til frisøren.

Men jeg vil at dere skal vite at Botox trolig ikke bare et uskyldig skjønnhetsmiddel. Det mangler forskning på langtidseffekter på det vi driver med nå, og det hele kan vel kalles et stort eksperiment. 

Hensikten med Botox er å glatte ut rynker, og det gjøres ved at dette middelet lammer de små ansiktsmusklene, slik at huden blir glattere. Det betyr samtidig at mimikken delvis forsvinner; en ønsket effekt ettersom rynker forsvinner. Men som tidligere nevnt, så er mimikken en viktig del av oss. Faktisk viktigere enn vi kanskje har trodd, på flere måter. Flere studier har tatt for seg hva Botox gjør med vårt følelsesliv. 

Botox kan gi mindre empati
På den positive siden er Botox vist å hjelpe på migrene og lette depresjoner blant annet. Men, det har kommet forskning på at Botox rett og slett kan gi mindre empati! 

En ny studie sier noe om at ved å bedøve ansiktsmuskulaturen, kan man få redusert evne til å lese andres ansikter. Kort fortalt, så bruker vi ansiktets mimikk når vi kommuniserer med andre, og tolker deres følelser og uttrykk. Dersom vi har lammet vår finstilte ansiktsmimikk, blir vi ifølge forskerne dårligere til å tolke andre, og å prosessere det de forteller oss. Én ting er at vi gir dem lite respons gjennom mangelfull mimikk; vi kan faktisk bli dårligere til å tolke følelsesuttrykk også. 

Vi blir rett og slett dårligere til å tolke andres følelser, de får mindre respons fra oss, noe som selvfølgelig gjør noe med kommunikasjonen mellom oss mennesker. Vi oppleves mindre empatiske, og den siste forskningen kan faktisk tyde på at vi kanskje blir det. 

Tenker med gru på framtiden
Det er et skrekkscenario, og jeg må innrømme jeg tenker med gru på alle de små babyene som er helt avhengige av direkte respons fra mor, og som i fremtiden kanskje ikke får nok av den gjennom hennes ansiktsuttrykk og mimikk. Dette er grunnleggende viktig for barns utvikling. Tenk om Botox blir såpass vanlig blant unge etter hvert, at de sitter der og pludrer med babyen i fanget, uten normal mimikk og uttrykk.  

Vi kvinner er våre verste kritikere
Hva gjør det egentlig om vi har noen skavanker, rynker, eller kjønnslepper som ikke er fullstendig symmetriske? Jeg tør å påstå at det ikke er mennene våre som er de verste dommerne eller kritikerne, det er oss selv. Og det er neste det som er litt trist; at vi har en slik trang til å være så kritiske til oss selv, og den vi faktisk er.

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg håper det jeg skriver om her vekker engasjement og sår noen tanker, om hvordan vi egentlig ønsker å ha det. Og hva som egentlig betyr noe for oss og dem vi er glade i rundt oss.


Følg Karis blogg Livslangs

 



Oppdatert 21.09.2016
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');



Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden