Dr. Karis legeblogg:

En sår og betent ammedebatt

Forsvinner alle fordelene ved å amme i ammedebatten? Hvorfor er snakker vi ikke mer om fordelene? spør fastlege Kari Løvendahl Mogstad. Illustrajsonsfoto: Shutterstock

Forsvinner alle fordelene ved å amme i ammedebatten? Hvorfor er snakker vi ikke mer om fordelene? spør fastlege Kari Løvendahl Mogstad. Illustrajsonsfoto: Shutterstock 

Det er ikke mange andre helsefremmende tiltak som er heftet med like mye følelser, meninger og råd som amming. Puppene våre er et følsomt område på alle vis. 

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Hvis vi fikk vite at vi ved ett enkelt tiltak kan redusere risikoen for brystkreft med 6% for hvert år vi gjennomfører det, ville vel mange være enig i at det høres flott ut? To år reduksjon 12% og så videre. Få helsefremmende tiltak kan skilte med en slik bonus. Saken er bare at det denne gangen dreier seg om amming. Da blir det på et snodig vis mer komplisert, kan det virke som. 

EU kom i fjor ut med 12 helseråd for å forebygge kreft. På listen som selvsagt omfattet blant annet røykeslutt, mosjon og vektnedgang, har EU har også med amming, på grunn av forskning om mange helseeffekter, også for mor. Man skulle ikke tro at norske medier eller folk har fått med seg dette, selv om vi har en tid da det er mye fokus på hvordan få bukt med kreft i befolkningen.

Flytter fokuset bort fra fordelene ved amming
Mitt inntrykk er at amming som helsefremmende faktor har druknet i prat om såre pupper, våkenetter og såkalt ammepress. Puppen som matfat har også havnet i kryssilden på den likestillingspolitiske arena. Dette fordi det i en tid da politikere ivrer etter å få mor ut i arbeid fortest mulig etter fødsel, blir en konflikt med de offisielle ammerådene.

Rådene er kort fortalt anbefalt fullamming opp mot 6 måneder og hele første leveår om mor og barn trives med det. Det sier seg selv at dette blir svært vanskelig å gjennomføre, om ikke man bor helt i nærheten av arbeidsplassen, og far kan troppe opp med babyen når puppen sprenger eller barnet gråter av sult.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidsgruppens største utfordring
De siste ukene har amming kommet i fokus igjen, med bakgrunn i at Helsedirektoratet i disse dager kommer med oppdaterte retningslinjer for spedbarnsernæring. Uenigheter innad i arbeidsgruppen har kommet til overflaten, enkelte mediasaker har vist dette. Sakens kjerne er fullamming, og striden står om hvorvidt det er riktig å anbefale mor å fullamme frem til 6 måneder eller om hun skal starte med annen kost fra rundt 4 måneder.

Undertegnede har selv deltatt i gruppen, og kan skrive under på at forskning kan leses på flere måter, og at ting er mer sammensatt og komplekse enn de først ser ut til. Forslaget sier blant annet at: Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt kun få morsmelk de første seks månedene.

Det understrekes at mor og barn må finne ut om de får det til og trives med det, men direktoratet støtter seg på omfattende internasjonal forskning, i likhet med WHO, og den amerikanske og britiske barnelegeforeningen sier også det samme. Danskene kom nylig med nye anbefalinger, og sier så å si det samme som Norge. Så vi er absolutt ikke i særstilling når vi anbefaler fullamming opp mot et halvt år.

Morsmelk gjør verden sunnere, smartere og mer likestilt
Det anerkjente internasjonale medisinske tidsskriftet Lancet kom i år ut med ”Breastfeeding series”, der de har gått gjennom ulike effekter og konsekvenser av amming, både medisinsk og sosioøkonomisk. De sier ”Breastmilk makes the world healthier, smarter and more equal».  I sin omfattende gjennomgang finner de blant annet lavere infeksjonsrate og høyere intelligens hos barna, samt bedre helse for mor ved lengre ammeperiode, både full- og delamming. Dette gjelder både i vestlige land og lavinntektsland. Selv om dette av noen blir definert som «små» tall, så er det resultater og tendenser forskerne finner på befolkningsnivå. 

Vi er ikke så gode til å amme som vi tror
I Norge har vi en høy forekomst av amming, vi har ligget i verdenstoppen, og har vært stolte av det. Tegn tyder på at toppen er nådd, færre ammer nå til ett år, nemlig 35%. Under 17% fullammer barnet sitt ved 6 måneder. 

Skal jeg være ærlig, så syns jeg ikke dette er tall å være stolte av. Jeg er heller ikke er overrasket. Det er ikke mange andre helsefremmende tiltak som er heftet med like mye følelser, meninger og råd. Puppene våre er følsomt område på alle vis.

Får ikke hjelp – og vil ikke ha det heller?
Jeg vet selv som mor at det er utfordrende å amme. Det medfører ømme pupper, våkenetter, og en følelse av mislykkethet om det ikke går som man tenker. Mange mødre trenger mye råd, hjelp og ro i starten, og dessverre er det ofte en mangel på dette. Her har etter min mening effektivisering av helsevesenet og reduksjon i liggetid på barsel en betydelig del av skylden. Verken mor eller barn har lært seg ammingen når de sendes hjem. Da kan veien til å gi råd om morsmelktillegg eller tidlig slutt på ammingen bli kort.

I tillegg er helseråd heftet med tveeggethet. Folk vil gjerne har råd, men de både vil og har selvfølgelig full rett til å la være å følge rådene. Med noe så følsomt som amming, som en del knytter til moderskapet og om man lykkes som mor, så hadde det for mange vært mer behagelig om rådet var noe annet enn det man får til eller ønsker.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om amming?
Kjendiskokken Jamie Oliver gikk nylig ut og slo et slag for økt amming i Storbritannia, hvor raten er svært lav. Han har fått både støtte og så ørene flagrer, og fått kjent at amming setter følelser i kok.

Det har også en irsk anerkjent barnelege jeg møtte nylig. Han fortalte at amming er så å si lik null i Irland, og at det er enklere å snakke om både pedofili i den katolske kirken og abortsaken, enn å prøve å fremme amming. Amming er et ikke-tema i Irland, av mange ulike grunner, som han heller ikke skjønte. Han trodde det var en salig miks av religion, kultur, blygsel, kroppstabuer, skam og andre tabuer. 

Kommer ammepresset innenfra?
Hva det er her til lands som gjør at amming har blitt mindre fremsnakket og mer nedsnakket, er ikke godt å si. Jeg må innrømme jeg er enig med en anerkjent journalist i den engelske avisen The Independent, Charlotte Gill, som mener det er en myte at de som ikke kan eller vil amme barnet sitt er underkommunisertIt is a myth to think that the non-breastfeeding community is the silenced one; for years they have made known their difficulties. And they are wrong to assume that most people judge them for this.

Vi må vokte oss for å gjøre amming skambelagt!
Vi må respektere dem som ikke vil og støtte dem som ikke kan. Og vi må huske at det går bra å vokse opp uten pupp. Vi kan imidlertid ikke lage helseråd ut fra samvittighet, skam eller at noen kjenner press. Da er vi ille ute, enten det gjelder amming, vektråd, mosjonsråd eller andre helseråd der noen kjenner at de kommer til kort.

Morsmelk er flott og det er godt, det kan ingen ta i fra den. Koselig er det også, og det må det lov til å uttrykke; vi må ikke ende der at det er det som gir press eller skam å snakke om!

Følg Karis blogg Livslangs



Oppdatert 19.04.2016
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d6_annonsorinnhold');



Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden