Hvorfor hud mot hud?

Hud mot hud – avslappende og bra, både for barn og foreldre. Illustrasjonsfoto: iStock

Hud mot hud – avslappende og bra, både for barn og foreldre. Illustrasjonsfoto: iStock 

Vi ammehjelpere maser mye om dette med å ha barnet hud-mot-hud (HMH), og mange lurer sikkert på hva som egentlig er så spesielt med det og som skiller seg fra å ha barnet liggende inntil seg med klær på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

De signalene som sendes fra nervene i huden din og opp til hjernen er ekstremt følsomme for berøring. Tenk deg bare selv hvor sensitiv du blir når fremmede skal ta på huden din, for eksempel når du er hos legen. Ganske stor forskjell kan det utgjøre om legen har hansker på eller ikke….

Eller hva med forelskelse? En lett berøring fra en du er forelsket i gir nesten elektriske støt gjennom kroppen din når hud møter hud. Det er direkte kontakt mellom nerveceller i huden din og huden til den som berører deg. 

Etterligner miljøet i livmoren
HMH er fra naturens side en slags medisin for barnet ditt. I dag benyttes mer og mer en metode som kalles «kenguru-metoden» på for tidlig fødte barn. Når babyen ligger hud mot hud på brystet til sin mor øker først overflatetemperaturen på mors bryst for å varme opp babyen, for så å senke seg til det normale slik at det opprettholdes en jevn temperatur for babyen. Babyen ligger der i varmen og kjenner duften og hjertelyden til mor helt tydelig – det blir en slags etterligning av det miljøet barnet kom fra og egentlig skulle ligge i litt lenger, nemlig livmoren!

Barnet roer seg, føler velvære og trygghet – og bruker minimalt med energi selv. Det regulerer dermed også blodsukkeret til barnet. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette vil babyen din også har stor nytte av selv om babyen er født til termin. Det å stadig få lov til å samle seg og gå tilbake til det trygge utløser en enorm tillit fra barn til mor. Også far eller medmor kan ha denne kontakten med barnet sitt.

Beruset av kjærlighetshormoner
Hormoner strømmer når dere har denne fysiske kontakten. Oxytocinet både hos deg og barnet ditt øker – og fortrenger stresshormonene. Dere blir avslappet og på en måte beruset av kjærlighetshormonet. Det er til og med bevist seg å være smertestillende for barn som får ligge HMH. Det kan være godt for en baby som har vært igjennom en vanskelig fødsel, for eksempel med tang eller vakuum.

Når barnet ligger slik hud mot hud oppå deg, vil barnets nyfødtreflekser også trigges – de refleksene som setter i gang et søk etter mat, og som vi ser i den aller første timen etter fødsel hvor barnet får ligge uforstyrret på mors mage og bryst. Barnet går igjennom noen faste sekvenser på sin vei mot brystet når det får ligge slik. Det er fascinerende å se, og metoden kan brukes lenge etter at barnet er født. 

  • Hånden føres mot munnen
  • Tungen beveger seg
  • Munnen åpnes
  • Barnet fokuserer på brystvorten
  • Barnet kravler seg fremover mot brystet
  • Barnet tar på og griper brystvorten
  • Barnet slikker
  • Barnet tar tak og dier

Dette kalles Biological Nurturing, og anbefales alle som vil amme barna sine. En fantastisk mulighet også når mor og barn har vært adskilt etter fødsel. Når barnet ligger slik og dier på deg hud mot hud, så er hormonene i høygir hos dere begge. Oxytocinet strømmer, både på grunn av HMH og at barnet dier, og sørger for at prolaktinet som lager melken også får seg en kraftig boost! 

Så har du et barn som er litt urolig, eller som kanskje trenger å stimuleres til å finne brystet, er det å kle av barnet og deg selv og ha denne kontakten en veldig god start! Gi dere selv denne muligheten ofte, og dere vil finne en helt unik ro sammen som er godt for kropp og sjel.

Varm klem, kinn mot kinn,
fra ammehjelper Tonje.

Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen.





Oppdatert 06.12.2016
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');



Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden