Hvordan påvirke utdrivningen?

Illustrasjonsfoto: iStock

Illustrasjonsfoto: iStock 

Flommer melken av seg selv med én gang, eller må du og babyen vente på den? Lar den vente på seg litt for lenge noen ganger? Det er grep du kan gjøre som setter fart på melken! Her er ammehjelper Tonjes beste råd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Enten du skal amme, håndmelke eller pumpe så finnes det en viktig mekanisme i kroppen din som hjelper melken ut. Du vil merke denne best etter at den modne melken kommer 2-4 dager etter fødsel. Du har jo helt sikkert hørt om oxytocinet, og at vi kaller det for kjærlighetshormonet fordi det er et hormon du og barnet ditt blir svært påvirket av etter fødsel når dere endelig treffer hverandre, og blir tilknyttet hverandre.

Men visste du at oxytocinet har en annen veldig viktig oppgave? Den er nemlig avgjørende for at melken skal skylles ut fra melkekjertlene dine slik at babyen får i seg nok melk, eller at du får drahjelp til å håndpumpe den ut. For hver gang brystknoppen din berøres i noen sekunder og minutter så sendes det signaler til hjernen din om å frigjøre oxytocinet. Det gjør at musklene rundt melkekjertlene dine trekker seg sammen og bølgen av melk skylles ut i melkegangene.

Rask melkestrøm og saktere melkestrøm
Legg merke til det når du ammer neste gang. Babyen tar tak og suger i raske tak, og oftest innen et par minutter endrer babyen rytmen, takene blir lange og færre- og du hører svelging. Oxytocinet har vært på ferde. Etter noen minutter avtar melkeskyllet, og babyen suger litt raskere igjen, og svelger ikke for hvert tak. Da er det viktig å la den lille få fortsette å die – det kommer nemlig fortsatt melk, men i en roligere strøm – og det er nå den feteste ettermelken begynner å komme.

Dier barnet ditt i 10-15 minutter vil du merke at det kommer en ny utdrivning, og det samme skjer igjen. Men det er kanskje ikke fullt så kraftig som den første.

Dersom babyen din blir uålmodig etter et nytt melkeskyll, kan du bytte bryst – da tar det kortere tid til ny utdrivning, og det ligger mer melk der og bare venter.

Legger man merke til utdrivningen?
Noen kjenner også utdrivningen svært godt, mens andre kjenner ikke noe. Prikking, stikking i brystet i noen sekunder etter at babyen har begynt å die, kanskje skytende smerter? Det kan mistolkes som at noe er galt, men er det utdrivning så går det over etter kort tid, og gjerne i takt med suge- og svelgemønsteret til barnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva kan hindre melkestrømmen?
Så er det sånn da, at kroppen og hodet vårt er såpass fininnstilt at det skal noen ganger lite til før hormonene ikke gjør som vi egentlig vil. Det finnes nemlig et stresshormon som dominerer over oxytocinet. Adrenalin. Det dukker opp når vi er stressa, sint, eller i sorg og det tar dessverre plassen til oxytocinet. Det er forklaringen ofte på at melken ikke vil komme. Mor er stresset, babyen blir urolig – og mor blir ennå mer stresset og bekymret. En ond sirkel det der.

Det finnes andre ting også som kan gi deg treg utdrivningsrefleks:

  • hvis du er sliten og overtrøtt
  • har sterke smerter, for eksempel såre bryst
  • har drukket mye kaffe
  • har drukket alkohol
  • har brystspreng eller melkespreng

Har jeg mistet melken?
Mange tror på dette tidspunktet at melken ble borte. Men det er ikke borte altså. Den blir på en måte holdt igjen inne i brystene. Og det er jo da slik at dersom det går lang tid med stress og nedstemthet, så går det lenger mellom hver gang melken tas ut, og det fører til lavere produksjon. Ikke rart det oppleves som at melken ble plutselig borte dersom man har hatt noen tøffe dager.

Så føler du det slik, at melken ikke er der – tenk etter hva som kan ha gjort at utdrivningen uteble. Ut i jobb? Eldstemann begynte i barnehage? Mye besøk?

Tregere melkeflyt etter brystoperasjon?
Noen som er brystopererte kan også oppleve en generelt svakere utdrivning, dersom nervebanene noen steder mangler i brystet. Da reagerer de kanksje ikke på samme stimulering, og det hender de må få hjelp med en nesespray med kunstig oxytocin for å hjelpe til. Snakk med legen din før du føder dersom du har hatt brystoprasjon og tror det kan være aktuelt for deg.

Du kan påvirke melkestrømmen selv!
For å hjelpe på utdrivningen så må man altså finne årsaken til at den er treg, som regel vil det løse seg straks man har fjernet årsaken, eller endret fokus. Mange tips kan du få på ammehjelpen om dette, men jeg har plukket ut én metode som jeg syns er spesielt interessant – asossiasjonsteknikk! Ikke koster det noe, og du kan velge en metode som du kan bruke over alt uten å måtte ha noe med deg.

Assosiasjonsteknikk
Har du opplevd å stå på butikken noen gang og plutselig så begynte melken å renne? Hva skjedde før det? Hørte du et barn som gråt, tenkte du på barnet ditt, eller kjente du en duft som fikk kroppen til å reagere? Du hadde en opplevelse som ble assosiert med amming, og derfor kom utdrivningen- uten at brystet fysisk ble stimulert. Dette kan du «trene opp» ved å lage deg faste asosiasjoner til å legge barnet til.

Lag deg tidlig en slik assosiasjon, det kan være pusteøvelser du gjør, en sang du hører eller tenker på, et tøystykke som dufter av barnet ditt rundt halsen mens du ser på den lille. Gjør dette når du legger til, og inn i de første minuttere når utdrivningen kommer. Etter noen ganger kan du klare å fremprovosere utdrivningen lettere ved å bruke samme tankegangen og rutinen hvis du befinner deg i en situasjon du ikke er vant med, eller for eksempel er borte fra barnet ditt og skal håndpumpe. Du assosierer dette med utdriving og dermed reagerer hormonene dine.

Så ikke fortvil hvis du føler at utdrivningen lar vente på seg en dag. Se etter årsaken og prøv å gjøre noe med den. Fjern deg fra stressende sitasjoner, og ta en assosiasjonsøvelse i et rom for dere selv mens du ser på det lille bøllefrøet – akkurat der og da finnes bare dere to.

Varm klem fra ammehjelper Tonje


Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen.




Oppdatert 18.01.2017
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d6_annonsorinnhold');



Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden