Cottermanns håndgrep – nyttig ved brystspreng

Det er flere måter å gjøre Cottermans grep på, dette er én av dem. Poenget er å myke opp areola og området rundt, slik at babyen lettere får tak. Foto: skjermdump YouTube.

Det er flere måter å gjøre Cottermans grep på, dette er én av dem. Poenget er å myke opp areola og området rundt, slik at babyen lettere får tak. Foto: skjermdump YouTube. 

I dette blogginnlegget setter ammehjelper Tonje fokus på et sterkt undervurdert tiltak som det er enkelt å lære seg, det er gratis og alltid for hånden – og likevel kan løse store problemer!

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Dessverre er det generelt for lite kunnskap om Cottermans håndgrep. Ikke bare blant nybakte mødre, men også blant helsepersonell. Hadde jeg skulle skrevet en informasjonsbok om ammestart til utdeling før fødsel, hadde dette vært trykket med store fete bokstaver aller først under kapittelet om brystspreng. For det er da det er så genialt å kunne det! Så enkelt og likevel så viktig.

Jeg har skrevet om brystspreng her før, så skal ikke utbrodere det så mye – men vil likevel forklare hva som er årsaken, og hvorfor Cottermans derfor kan være løsningen!

Plutselig blir brystene spente og knallharde
Når den tidlige brystsprengen inntreffer er råmelken du hadde etter fødsel i ferd med å endre seg i karakter og gå over til «moden melk» i større mengder. Du er mest sannsynlig et sted mellom 2. og 5. dag etter fødsel. Du har ammet – kanskje nesten problemfritt. Babyen din har diet og diet, og kroppen din har nå forstått at her skal det produseres melk videre til en liten skapning – eller flere! Blodvolumet øker til brystene. Det skjer nesten «over natten». De blir spente og harde, og mange får nå lekkasjer. Det føles som at de er i ferd med å sprekke av melk! Du kjenner kanskje utdrivningen for første gang, ved at det prikker og stikker i brystene. Og det eneste du vil, er å legge den lille til brystet for å lette sprengen. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sprengen – en overgangsperiode
Når blodvolumet øker, så presses det væske fra blodet ut i brystvevet. Det er det samme som skjer hvis man for eksempel har tråkket over. Man hovner opp. Det blir spent og ømt. Dette skjer fordi trykket i brystet øker med ekstra blodtilførsel og mer melk. Dette er en overgangsperiode, og det kan være mer plagsom for noen enn andre. Særlig kan du merke det hvis du har fått mye væsketilførsel under fødsel eller hadde mye vann kroppen fra svangerskapet. Da har du allerede endel overskuddsvæske i kroppen. Dette er ikke evigvarende. Hos noen varer sprengen noen få dager, andre et par uker, men det vil gå over – heldigvis!

Vanskelig for babyen å få tak
Men nå er du der. Du har fått spreng, og du prøver å legge krabaten til. Og så er det plutselig vanskelig å få babyen til å få godt tak. Han sklir rundt på brystet. Brystknoppen har flatet kanskje helt ut og går i ett med areola, og å forme brystet til en «hamburger» høres latterlig ut. Det blir jo som å klemme sammen et eple – umulig! Brystet sprenger, babyen skriker. Hva kan man gjøre nå? Et bilde kommer for øyet: pumpa! Jeg må pumpe brystet først! Stopp der… 

Pumping løser ikke problemet. Setter du pumpen på nå så kan det sprenge enda mer. Pumpen bruker vakuum, og trekker mer væske ut i vevet i verste fall. Glem pumpen akkurat nå. 

Grepet som kan redde deg
Inne i brystet er trykket rundt utførselgangene høy! De klemmes sammen og passasjen er trangere. Så nå kommer jeg til dette grepet som kan redde deg. Redde deg fra å få såre brystknopper når barnet ikke får godt grep på brystet, redde deg fra tette melkeganger hvor melken hoper seg opp inne i brystet og gjør det kulete og vondt, og redde deg fra å gjøre sprengen og smertene verre.
 

COTTERMANS HÅNDGREP

De store tykke bokstavene – endelig får jeg skrevet dem ned…!

Grepet har også blitt kalt tulipangrepet – på grunn av måten man holder fingrene på, som en halvåpen tulipan. Hvis det er lettere for deg å huske hvordan grepet er da, så kall det gjerne tulipangrepet. 

Grepet heter Cottermans grep etter ei genial dame som het Jean Cotterman, en IBCLC (ammespesialist) som oppdaget hvor stor hjelp dette kunne være – så grepet har sitt rette navn.

Grepet kan også gjøres på andre måter enn å holde fingrene som en tulipan, derfor syns jeg også det er bedre med en samlebetegnelse. Det kan du se i videoen til slutt her hvor jeg beskriver teknikkene. Finn en teknikk som passer best for deg og dine bryster.


Prinsippet er som følger:
Sett fingrene eller håndflatene rundt brystknoppen, på areola. Press inn og hold i 1-2 minutter. Grepet gjør at vevsvæsken som har samlet seg rundt utførselgangene blir presset tilbake. Rett og slett. Det myker opp areola og området rundt, og gjør det igjen lettere for barnet å få tak. Melkegangene får mindre press på seg, og melken renner lettere. Vevsvæsken kan man ikke melke ut. Så enten man skal amme, håndmelke eller pumpe, så gjør Cottermans først! Det er også lettere å håndmelke et mykere bryst, hvis du har behov for å lette litt på trykket utenom ammingene. Som en bonus setter Cottermans grep i gang utdrivningsrefleksen også!

Her kan du se beskrivelse av grepene. Håper de kommer til nytte, og lær gjerne grepet bort videre! 

Barselklem fra
ammehjelper Tonje


Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen.





Oppdatert 08.02.2017
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d6_annonsorinnhold');



Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden