Retten til erstatning etter fødselsskade

Illustrasjonsfoto: iStock

Illustrasjonsfoto: iStock 

Dersom ditt barn blir skadet under fødselen, kan du på vegne av barnet ha rett til erstatning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Årlig fødes cirka 60 000 barn i Norge. I de aller fleste tilfeller går fødselen heldigvis normalt. Barn kan imidlertid pådra seg skader under både svangerskapet og fødselen. Dette blogginnlegget behandler kun skader som oppstår i forbindelse med fødsel. Pasientskadeloven hjemler retten til utbetaling av erstatning dersom skaden skyldes svikt i fødselshjelpen.

Les også

Blogginlegget er skrevet av advokatfullmektig Desiré Askerøi. Foto: Indem advokatfirmaÅrsakssammenheng mellom fødselshjelp og barnets skade
For å ha rett på erstatning kreves det blant annet at svikten i fødselshjelpen er årsaken til at ditt barn pådro seg skade. De fleste fødselsskadesaker dreier seg om barn med hjerneskade (cerebral parese). Spørsmålet i disse sakene er ofte om feil ved forløsningen eller forsinket forløsning forårsaket skaden. Svikt i fødselshjelpen må med andre ord være årsaken til at ditt barn ble skadet.

Svikt i fødselshjelpen
En hjerneskade kan for eksempel skyldes morkakesvikt eller for tidlig fødsel. I disse tilfellene er det ikke den sviktende fødselshjelpen som er årsaken til skaden, og barnet har da i utgangspunktet ikke rett på erstatning. Derimot kan det utgjøre en erstatningsbetingende svikt dersom hjerneskaden skyldes oksygenmangel på grunn av forsinket forløsning.

Fødselshjelp må være i samsvar med de krav som det med rimelighet må kunne stilles. Skade som oppstår på grunn av fødselshjelperens – legen eller jordmors – manglende kvalifikasjoner kan utgjøre svikt. Svikten kan skyldes mangelfull overvåkning av fosterlyden, feiltolkning av overvåkningen av fosteret, eller at mer kvalifisert personell ikke ble tilkalt når det var nødvendig. Sistnevnte er tilfellet dersom jordmor for eksempel ikke tilkaller fødselslege når det er tegn på at fosteret er stresset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Melde erstatningskrav
Erstatningskrav meldes til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Norsk pasientskadeerstatning er et i utgangspunktet nøytralt offentlig forvaltningsorgan som innhenter medisinske opplysninger og spesialisterklæringer for å vurdere om vilkårene for utbetaling av erstatning foreligger.

Dersom du får medhold av Norsk pasientskadeerstatning i at skaden skyldes svikt i fødselshjelpen, har ditt barn rett på erstatning så lenge det foreligger årsakssammenheng. Erstatningen skal dekke barnets fulle økonomiske og ikke-økonomiske tap som følge av skaden. Målet er at barnet skal bli stilt i samme økonomiske situasjon som om skaden ikke hadde skjedd. Erstatningsbeløpet kan således bli betydelig.

Tips fra advokaten:

  • Frist for å melde et erstatningskrav til Norsk pasientskadeerstatning er tre år fra den dagen du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige for skaden (jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1).
  • Selv om Norsk pasientskadeerstatning er et offentlig organ som i utgangspunktet skal foreta en objektiv vurdering av ditt barns skadesak, viser vår erfaring at de ofte føles som en motpart i saken.
  • Dersom du mener at ditt barn kan ha rett på erstatning anbefaler vi derfor å ta kontakt med en advokat som jobber spesialisert med personskadeerstatning.

Kilder:

Bloggen er publisert i samarbeid med Indem advokatfirma



Oppdatert 20.01.2017
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d6_annonsorinnhold');



Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden