Liljabloggen uke 35:

VANNvittig stor mage!

Liljas mage fem uker før termin. Foto: privat

Liljas mage fem uker før termin. Foto: privat 

I det jeg blir 35 uker på vei, har jeg vondt, vondt og mer vondt. Etter som de første dagene går blir jeg sikker på en ting, det må bli fødsel i snarlig fremtid. Mest sannsynlig en av de kommende dagene, konkluderer jeg. Det kan da vel ikke være mulig å ha så mye vondt uten at det er rier det er snakk om?

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Jeg verken sover på natten eller får slappet av på dagen. Selv å spise blir umulig, det er akkurat som om det ikke er mer plass i magen. Livet som gravid har brått nådd en ny bunn.

Det eneste som er rart med disse riene jeg nå tror jeg har, er at de er så vanskelig å ta tiden på. De varer da alt for lenge? Faktisk klarer jeg ikke bestemme meg for når de starter og når de slutter, det er nesten så de er konstante. Det skal de da vel ikke være, undrer jeg. Ubestridelig vonde derimot, det er de. Jeg har så fryktelig vondt hele tiden at det føles som om magen skal ramle av til tider. Det er enda godt jeg har kontroll på fødepoliklinikken denne uken, så de kan svare meg på hva som skjer.

Pakker fødebaggen
Så sikker på at noe skal skje, er jeg at jeg pakker fødebaggen. Jeg vil ikke bli overrumplet av noen ny innleggelse slik jeg ble i uke 30, helt uforberedt og prisgitt mannen min sin pakking. Han er fryktelig snill, men det er ikke alt i skapet mitt han finner. Klær til tulla i magen pakker jeg også. Det er rart å ta frem de bittesmå plaggene i størrelse 50, og lure på om de faktisk kan være for store.

Les mer:

Sykehusbagen

Yngre mødre vil føde før

Tabuer rundt fødselen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagen jeg skal på kontroll er jeg 35 uker og 5 dager på vei. Mannen min blir hjemme med lillegutt, så jeg tar min mor med i stedet. Ikke for at jeg trenger noen der i selve timen, tenker jeg, men fordi jeg ikke kan kjøre bil selv. Det har jeg altfor vondt til.

Timen, den blir vel bare preget av standard ting. Det er jo vannmengden som først og fremst skal sjekkes, men den vet jeg jo at er under kontroll. På begge de foregående kontrollene har det vært for mye vann, men ikke voldsomt mye. Jeg har bare mild polyhydramnion, og det er garantert likt nå. Så forventer jeg meg svar på når de tror det blir fødsel. Kanskje jeg nå har åpning etter å ha hatt så mye smerter igjen? Faktisk kan jeg ikke forstå annet enn at jeg må ha åpning nå.

Har ikke lyst til å være gravid en eneste dag til!
Vel fremme blir vi kalt inn raskt. Min  mor blir med inn, mest for å få se ultralyden. Det er jo alltid  like morsomt å få se babyen! Støtte, er jeg sikker på at jeg ikke trenger, annengangs fødende som jeg tross alt er. Legen spør hvordan jeg har det, og jeg forteller at jeg tror jeg har rier, men at det er litt vanskelig å forstå seg på. Legen gjentar da noe jeg allerede vet, at de ikke vil stoppe det om det blir fødsel nå. Heldigvis tenker jeg, for jeg har ikke lyst til å ha det sånn her en eneste dag til. 

Så er det på tide med ultralyden. Jeg legger meg ned på benken og drar opp toppen min, noe som etterlater magen eksponert. Den er virkelig stor, men jeg tenker ikke over det før legen legger hånda på den. –Ja, her er det fryktelig mye fostervann, det kan jeg si med en gang, sier hun bestemt. Pannen min rynker seg sammen. Vet hun ikke at jeg ikke har så mye fostervann, bare litt for mye? Tenker jeg, men sier ikke noe. Ultralyden vil jo vise at hun tar feil, og så vil hun heller sjekke om jeg har åpning, slik må det jo bli.

Les også:

Kan man starte fødselen selv?

Slik blir du undersøkt under fødselen

Alt du trenger å vite om vannavgang

Verre enn før!
Ultralyden står ikke på lenge før jeg skjønner at jeg har tatt feil, og noe så inderlig feil også. Selv jeg ser det store svarte tomrommet på skjermen, som er over babyen min. Når legen begynner å måle vannmengden, ser jeg hvordan centimeterne bare øker og øker. Det stopper ikke før det står på over 15 cm. Samtidig som det som ser ut som en linjal stopper, kjenner jeg at jeg blir våt på kinnene. Jeg gråter. Det er virkelig ingen grenser for hvor fryktelig dette svangerskapet skal være.

Akkurat dette med for mye fostervann kan jeg godt, for jeg har vært igjennom det før. Jeg kan ikke tro at jeg ikke selv har skjønt det. Smertene, den utspilte magen, alt har jeg jo vært borti for bare halvannet år siden. Vi hadde masse, masse vann med storebror også, men trodde aldri det kunne bli så ille igjen. Langt mindre at det kunne bli enda verre… Med storebror ble det aldri mer enn 13 cm i største lomme, her er det over 15.

Alvorlig mye vann!
Det er fire lommer med fostervann i magen, og de skal ligge på mellom 2 og 8 centimeter med vann. Legger man disse sammen får man et AFI mål, som sier om man har polyhydramnion eller ikke. Alt over 25 er polyhydramnion, og jeg har frem til nå i dette svangerskapet ligger rett over det og hatt mild polyhydramnion. Deretter kan man ha moderat polyhydramnion, men har man over 35, har man alvorlig polyhydramnion. Mine verdier er helt vanvittige. Etter å ha målt lommer på 15, 12, 12 og 8 cm kommer legen opp i et AFI mål på 47!  

Smertene mine har altså ikke vært rier, de har kommet av et konstant press fra mange liter vann for mye inne i magen. Det er derfor jeg ikke har kunnet måle de, for det verken kommer eller går. Det bare er der, og nå skal det være sånn helt frem til fødsel. Enda verre enn smertene, er en visshet til. Ekspertene på Rikshospitalet fortalte oss i min første graviditet at alt over 13 cm i største lomme, bare kan bety en ting. Selv om de ikke finner noe på ultralyden, er babyen syk. Det må den være, ved slike voldsomme vannmengder.

Tror babyen er syk
Det er derfor jeg gråter. Tårene er for meg selv, som må ha så ekstremt vondt enda en tid til, og for babyen min som alle nå tror er syk. Det vil si, alle ekspertene. Jeg derimot, er helt sikker på at hun er frisk. De tok feil med storebror som viste seg å være helt frisk, og de tar feil denne gangen også. Lillesøster er frisk, og jeg vil ikke høre annet. 

Også legen som jeg nå er til undersøkelse hos, støtter min tro. Etter en uvanlig lang ultralyd hvor alt som sjekkes kan sjekkes, er alt hun kan notere ned ”uvanlig aktivt barn”. Det er ingen feil å se, og når barnet er så aktivt, kan hun vanskelig tro at det skal være noe galt. Den dette er verst for, er mor, konkluderer hun. 

Når er det nok?
Jeg tar meg sammen og gråter ikke mer, men kjenner hvordan jeg i stedet blir desperat. Alt håp om å ha åpning er som forduftet, i stedet er det bare en ting som nå står i hodet på meg. Igangsetting, jeg må få igangsetting. Sist gang var det nesten umulig å få en åpning på grunn av alt vannet, og å gå i ukesvis og vente på det føles som å skulle forgå. Nå orker jeg bare ikke mer av dette forferdelige svangerskapet. Nok er nok!

Heldigvis er legen enig med meg, men ønsker at jeg prøver å holde ut ti dager til. Da er jeg 37 uker på vei, og det vil være langt bedre for babyen min enn å bli hentet ut nå. Etter å ha samlet meg er mammaen i meg enig. Tross alt er dette bare smerter, det kan jeg vel holde ut ti dager til? Legen legger til at jeg må ringe om jeg ikke makter mer, eller om jeg overhodet ikke får sove. Jeg skal jo orke en fødsel, men nå har jeg bestemt meg. Samme hvordan de neste ti dagene blir, skal jeg holde ut, det bare må jeg.



annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');

Legg inn en kommentar
 
 
 
 
bokstaver igjen
Antall kommentarer: 1
Vondt....
Skrevet av Bjørg 24.04.2014
Åh! Dette under jeg ingen!!! Har vært gjennom det samme, med altfor mye fostervann; jeg ble sendt til St.Olavs 2 ganger for å tappe, og ble tilsaman tappet 5 liter fostervann... Heldigvis slapp smertene litt etter hver tapning, for sammen med ekstrem svangerskapskvalme (gikk ned 25kg i løpet av svangerskapet) ble det i det meste laget for en førstegangsfødende!

Skal ikke legge ut mer om min og vår historie, din egen er spesiell nok, men vil bare ønske deg lykke, lykke til - dette klarer du!!!
Legg inn en kommentar | Rapportér upassende innhold


Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden