BloggMange og vonde kynnere

Mange og vonde kynnere

Alle foto: privat
Blogg: Lilja 15131 Sist oppdatert 05.03.14

Jordmor sier at det ikke er så rart med vonde kynnere, og at jeg bare må følge med på dem. Jeg er jo annengangsfødende, da kan de komme tidligere og de kan også gjøre vondt. Noen ganger fører de til for tidlig fødsel, men det er kun for én av hundre forsikrer jordmor meg om.

28 uker på vei, er det på tide med ny time hos jordmor. Ettersom jeg var på sykehuset sist uke, føles det nesten overflødig, men jeg drar allikevel. Når alt kommer til alt, er det annerledes å prate med jordmor enn med leger. Hun har bedre tid, og kan prate om både gleder og bekymringer, det rasjonelle og det ikke fullt så rasjonelle.

Les også:

Det er nor rart med formen min

Hvor uheldig kan en stakkars gravid være?

Livmoren min er stor!

Magen er konstant hard
Én ting jeg vil ta opp, er alle kynnerene mine, spesielt det at de er vonde. Jeg har jo hatt de siden uke 23, men det blir bare flere av dem. Nå er det nesten slik at jeg ikke kan reise meg en gang, uten å få en vond kynner. Kombinert med det økte fostervannet, gjør dette at magen min nesten er konstant hard. Straks vi har snakket om det mer nødvendige, som å avklare at urinprøven er fin og gjennomgå hva kontrollen på sykehuset viste, tar jeg derfor opp kynnerene.

Jordmor sier at det ikke er så rart med vonde kynnere, og at jeg bare må følge med på dem. Det jeg bør følge med på, er om de blir regelmessige, og om jeg skulle få utflod med blodblandet slim i. Da kan det være modning på gang.

Til sist på timen min, oppfordrer jordmor meg sterkt om å ta det med ro de neste ukene, spesielt med tanke på nettopp kynnerene. Skulle det utenkelige skje, og en fødsel gå i gang, vil det utgjøre en stor forskjell for babyen å bli født i uke 34 kontra uke 28 eller noe i mellom. Kanskje jeg burde vurdere å ta det helt med ro frem til uke 34, og heller leve mer normalt igjen etter det? Uke 34 virker lenge til, og jeg syns jo allerede at jeg hviler maksimalt, men jeg lover å tenke på det før jeg går.

Koser seg med shopping til lillesøster
Resten av uka går med til å snikhandle plagg etter plagg til babyen, nå som vi igjen fikk bekreftet kjønnet i sist uke. Når jeg til sist legger sammen alt jeg har kjøpt denne uka, har det blitt en solid haug med tøy. Stort sett alt er i rosa, det er jo så gøy når man bare har sett blå klær i halvannet år! Mitt gamle løfte til mannen min om ikke å kjøpe så alt for mye, har visst gått helt fløyten. Sammen med det jeg kjøpte etter ordinær ultralyd, har vi brått en full garderobe som vil vare langt ut i det første året.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Lillesøster har allerede full garderobe.

Plutselig blir jeg usikker på om jeg har overhandlet, jeg vet jo at det kommer en del gaver etter fødselen. Jeg teller klærne forsiktig opp, og det er litt mye, men jeg konkluderer allikevel med at vi har plass til litt gaver. Gavene kan jo tross alt spres ut i de ulike størrelsene? Kun et par veldig overflødige plagg får reise tilbake til butikken, resten klipper jeg av lapper på og vasker. Så bretter jeg de pent sammen og legger de i skapet til den kommende prinsessen.

Storebror prøvesitter søskenvogna.Les også:

Den store utstyrsguiden

Slik velger du riktig barnevogn

Gjør bruktkupp på nettet

Tenk hvor koselig det vil bli!
Det rare med å ordne med klærne til jenta vår, er at jeg kjenner hvordan jeg blir mer og mer klar for å treffe henne. Frykten for det ukjente som plaget meg for bare noen uker siden, vaskes nesten vekk med den uvaskede lukten til klærne. Tenk hvor koselig det skal bli, når hun kommer og skal ha på seg alt dette!

Den forventningsfulle gleden jeg føler, blir bare enda større når søskenvogna jeg bestilte i influensaørska ankommer tidligere enn forventet. Vogna, en Bumbleride Indie Twin, er enda bedre og finere i virkeligheten enn det jeg hadde håpet på. Jeg blir nesten litt forelsket i den, så fornøyd er jeg. Storebror syns også det er veldig stas med ny vogn, og vil gjerne prøvekjøre den rundt og rundt i stua. Når vi  spør han om hvor babyen skal ligge, klapper han fornøyd på baggen ved siden av seg. Mammahjertet svulmer, og kan nesten ikke vente på at begge barna skal bli med på tur. Jeg må bare smøre meg med litt mer tålmodighet, tross alt er det mer enn 11 uker igjen til termin, selv om stadig mer er klart.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: