Antisupermamma:

Jublet du av lykke da du fikk barn?

Jublet du med en gang fødselen var over? Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Jublet du med en gang fødselen var over? Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

Kom du med jubelrop rett etter fødselen? Det var helt andre lyder som preget fødestuen til Antisupermamma.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Hver eneste gang jeg leser om en eller annen offentlig person, eller kjendis, som har fått barn står det: ”Jubler av babylykke”. Kronisk. Hver eneste gang står det at mor eller far, eller begge, jubler av lykke. Så jeg forsøker å forestille meg dette. Er det sånn at journalisten ringer fødestuen og spør:

– Hei, dette er journalist Penny Skrivesen fra ”Spioner & Smuglytt”. Hvordan står det til med dere?
– Helt fantastisk! Mammaen ligger her og jubler av babylykke. Kan dere høre henne?
– Jeg hører henne. Da skriver vi det i artikkelen: Mor jubler av babylykke.

Jeg tror ikke de hadde hørt jubling i bakgrunnen hvis de hadde ringt meg etter en fødsel. Ikke en eneste en av de tre gangene. Jeg lå ikke og gråt heller. Jeg hadde bare en masse andre lyder. Omtrent slik kunne det ha vært beskrevet i en artikkel:

Les osgå:
Alt annet enn glamorøst å være guttemamma

Derfor funker ikke alle råd for alle barn

Artikkelen fortsetter under annonsen

”Mammaen ga fra seg noen bestialske lyder da ungen var på vei ut. Etterfulgt av et lettelsens sukk da poden endelig var ute. Så kom det en slags gladgråte lyd da hun fikk se barnet, alle fingre og tær på plass, og deretter et litt bekymret ”mm”. Var det røde i pannen et fødselsmerke? Nei, lettelsens sukk igjen, bare et storkebitt som ville blekne med tiden. Noen bite-tennene-sammen-lyder da jordmoren sydde henne sammen, tilsvarende lyder under den første ammingen, et høyt ”au” da hun skulle forsøke å sette seg på en stol. En særdeles fornøyd lyd da hun spiste sin første brødskive etter en lang fødsel. Og nok et lettelsens sukk da barnet sovnet og pustet og var mett og alt det der, etterfulgt av et dypt snork”.

Les også:
Vi husker fødselen vondere enn den var

Bør babyen alltid legges rett på mors bryst etter fødselen?

Mulig de ikke hadde villet ha det så realistisk og detaljert. Poenget er: Det var mange lyder - men ikke et eneste jubelrop. Det kom først senere. Da han sov sin første natt. Kunne holde flasken selv. Tok sine første skritt. Sånt. Da vi visste at han utviklet seg normalt og at livet gradvis ville bli lettere.

Så er det fokuset på søsken. Alle storesøstre og storebrødre er verdens beste, ser det ut som. Ingen er sjalu eller vanskelige, de er bare stolte og ekstatiske. Er dette også normalt?

Jeg tror de hadde måttet moderere ned dette også når det gjelder mine barn. Jeg vet ikke helt hvordan de skulle formulert det, men familieforøkelsen forløp seg omtrent slik: Størstemann på halvannet år får en lillebror. Han kommer på sykehuset med store øyne og ser vettskremt på den lille kjøttpølsen, som bare skriker og skriker eller henger i puppen. Vi tar et familiebilde som ikke ble Facebook-materiale. Lillebror, nettopp, skriker. Størstemann ser vettskremt inn i kameraet. Jeg er blek og oppblåst og gjør et stakkarslig forhold på å smile (man synes bare synd på meg) og min mann ser blid og normal ut – som en fremmed fra gangen som har forvillet seg inn i en antisuper familie.

Les også:
– Jeg vil være den som foreller at babyen er født

Eldstemann hadde ikke vett på å være verken sjalu eller stolt. Det eneste han forsto var at en ny, liten person ålte seg rundt og grep etter alle lekene hans – og etterlot dem dryppende av sikkel. Og trolig brukte vi omtrent like mye tid på å knytte oss til den lille, lysluggede skapningen, størstemann og jeg.

Så kom minstemann i flokken. Da hadde jeg to barn på tre og halvannet år. Jeg burde visst bedre enn å forvente meg stolte storebrødre som lente seg over lillebror og kysset ham varsomt. Eller fortalte meg, og hele verden, hvor stolte og glade de var for dette lille tilskuddet. Det var trolig fødselshormonene som spilte meg et puss der jeg så dem komme inn på barselrommet, sommerbrune og med nye klær, for å se lillebroren sin. Men de så ikke ham. Alt de så var den kule sengen på hjul som han lå i. Og før jeg hadde fått sukk for meg hadde de tatt tak i sengen og begynt å kjøre den rundt i rommet. Og jeg satt i sengen og gråt og ropte til dem: ”Kom tilbake med broren deres! Det er en seng, ikke en lekebil!”. Så gikk den i veggen med et brak.

Det gikk bra med lillebror. Han er oppvokst med storebrødre rullende rundt seg og lekebiler rundt ørene. Dessuten er han vant til å få det som han vil. Vi hadde verken krefter eller tålmodighet igjen da han meldte sin ankomst, så vi bare ropte: Gjør som han vil! Gi ham det han vil ha! Bare få ham til å slutte å skrike, vær så snill! Og en lillebror som er vant til kaos og å få det som han vil, han kan være tøff å hanskes med. Det tok to år før mellomstemann kom til meg og sa: ”Mamma, nå er jeg glad i lillebror. Men det er ikke alltid så lett å være storebroren hans”.

Det skjønner jeg godt, sa jeg. Det er ikke alltid så lett å være mammaen hans heller. I det hele tatt kan det være ganske så vanskelig å være storebror og mellomstebror og lillebror og mamma og pappa. Og det er helt greit. Det er lov med alle følelser hos oss, også de antisupre. Og det er lov å juble og være stolt – men bare hvis man mener det. Hvis ikke har jubelen en tendens til å høres ut som blokkfløytemusikken supertrioen vekker meg med hver morgen: Skjærende falskt.

Les også:
43 ting noen burde fortalt deg om småbarnsperioden

Vi har tre tette barn, som er veldig ulike, og samtidig leker godt sammen. De kan erte hverandre og diskutere så filla fyker. Men de er stort sett snille med og stolte av hverandre. Det betyr ikke at vi er enestående. Jeg ser mange fine søsken rundt omkring, både her i Panama og hjemme i Norge. Søsken er noe man som regel blir glad i, enten man vil eller ikke. Og akkurat som morsinstinktet, tror jeg det er normalt at man beskytter de i familien som er mindre enn seg. Og er stolte av de som er større og tenker at de er ”sterkest i verden”. Akkurat som fødsler er også søsken noe man driver med over hele planeten. Og med 6 milliarder verdensborgere, er jeg ikke sikker på om vi er på topp tre-listen over jordklodens beste søsken. Trolig er vi på normalen et sted. Jeg tror vi er mange der. Det er også noe å juble for.


Følg Antisupermammas egen blogg her.



Oppdatert 05.01.2015
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d6_annonsorinnhold');



Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden