Rare dingser kalt hormoner

Naturen har innrettet det slik at vi har ni måneder til å forberede fødselen på. Det er egentlig ikke en dag for lenge, sjøl om det kanskje kan virke sånn for mange. Og én ting må bankes fast like godt først som sist: Det fins menn som har en lei tendens til å betrakte graviditeten som en sammenhengende sykdomsperiode. Sannsynligvis fordi man opplever at partneren blir trøtt, har sterke humørsvingninger, tar lett til tårene og blir lett deprimert. Dessuten har de gravide kvinnene en lei tendens til å stille så urimelige krav at det kan drive en stakkar fra forstanden. Men graviditet er altså ingen sykdom. Det som skjer er at kvinnekroppen på noen få måneder skal omdanne seg til en "fødekropp". Tenk på den lille tuten du stakk inn under forplantningen - og den ruggen som skal ut samme veien ni måneder etterpå!

For å gjøre kvinnekroppen om til et perfekt vertskap for det nye livet, er det et helt sett med forskjellige hormoner som settes i sving med jobben. Et eksempel: Ta en ganske alminnelig pupp hos en kvinne som er gravid. Denne puppen inneholder mangfoldige millioner melkekjertler og små kanaler som fører fram til brystvortene. Det er klart at når slike krefter bryter løs i en kropp, ja da får det også psykiske konsekvenser. Disse hormonene er altså våre allierte, sjøl om de av og til havner på avveie og forårsaker en del bry. Men det hjelper ingenting om du tilegner deg all verdens kunnskap om progesteron, HPL, HCG, MSM, relaxin eller annet dersom du har det utgangspunktet at
hele greia egentlig er en sammensvergelse mot ditt eget velbefinnende.

Vi menn er avhengige av en viss grad av innlevelsesevne når det gjelder gravide kvinner. For mange er dette et sorgens kapittel. Voksne mannfolk kan blir ganske så sutrete og såret over å måtte stille bakerst i køen for å få dekket sine behov, enten det gjelder sex eller oppmerksomhet. Idealet er å forberede seg på å ta imot de ubehagelighetene som kommer i hormonenes kjølvann, med åpne øyne. Bit tennene sammen. Minn deg sjøl på at uansett hvor vanskelig du syns graviditeten er, så er det bare blåbær i forhold til hva kjæresten din og kroppen hennes går gjennom.

Din viktigste jobb under svangerskapet er å støtte opp under partneren din. Punktum. Trøsten får være at hormoner ikke varer evig. Da hadde nok ungkarsstanden økt betraktelig. . .