Når småen melder sin ankomst

Slike falske alarmer kan gå både en og tre ganger, og noen ganger kommer man helt opp i senga på fødeavdelingen før lureriet blir oppdaget og man må vende hjem med uforrettet sak. Men som kjent er ikke noe så galt at det ikke er godt for noe. Disse tjuvstartene fører i hvert fall til at mor blir så ivrig etter å føde at hun er skikkelig motivert når det egentlige startskuddet går.

Sjøl om du har lest andre steder hvordan en fødsel starter, tar vi det likevel her i en kortversjon. Personlig syns jeg det er et greit livsmotto at hvis virkeligheten skal være håndterlig, så må den forenkles. Og det er jo nettopp det det dreier seg om for deg nå: hvordan gjøre prosessen håndterlig!

Tommelfingerregelen er at en fødsel begynner på en av følgende tre måter:

1. «Vannet går». Dette er ikke til å ta feil av. Noen får plutselig en vannavgang som gjør at du blir usikker på om du skal ringe fødeavdeling eller rørlegger! Vi snakker om en skikkelig lekkasje verken du eller mor tar feil av.
2. «Tenningsblødning». Dersom mor begynner å skille ut blod og slim tyder alt på at fødselen er inne i sin første fase. Dette kan heller ikke misforstås.
3. «Veer». Dersom verken vann eller slim og blod har gått, settes fødselen normalt i gang med veer. (Dersom du har nervene i høyspenn når du leser dette, må du for all del ikke misforstå dit hen at den ene måten er mer normal enn de andre). Men veer kan lett forveksles med «falske veer», såkalte kynnere. Mange får noen omganger med kynnere i den siste tiden av svangerskapet før de ordentlige veene tar tak.

Uansett hvordan fødselen settes i gang: dersom forberedelsene er gjort og en plan er lagt for hva du skal gjøre, er det lettere å holde hodet kaldt. For akkurat det å holde hodet kaldt er ikke så enkelt som man skulle tro når fruen melder om at «nå tror jeg noe skjer».

En enkel beredskapsplan har vi vært innom under graviditeten, men en repetisjon er på sin plass:

1. Fest telefonnummer til lege, fødeavdeling, drosje, o.l. godt synlig ved siden av telefonen.
2. Sørg for at en bag står ferdigpakket den siste måneden med saker mor trenger på sykehuset.
3. De siste tre ukene før termin bør man aldri være lenger unna enn at man rekker sykehuset eller hjem ganske raskt dersom man skal være med på fødselen.
4. Meld alltid fra hvor du er og hvor hun kan nå deg på telefon. Enkelte fødsler tar veldig lang tid, andre er over med et plopp!

«Tar du ikke litt hardt i, nå? Kona mi sier hun har full kontroll og at jeg ikke behøver å holde meg i nærheten før termin. Ingen av de andre i slekta hennes har nedkommet før tida».

Ofte har jeg hørt denne varianten presentert under svangerskapskurs, og varselklokka blinker. Alarmen går sånn:

Det må hamres fast gang på gang at det som er bra for mor, det er bra for barnet. Det er bare det at mor ikke alltid er like klar over hva som er bra for henne. Noen ganger overvurderer hun seg sjøl, noen ganger er hun redd for å være «svak» og melder ikke skikkelig fra om behovene sine. Og det er dessverre ikke alltid en fødsel går etter planen. Dersom noe skulle gå skikkelig galt og du ikke er tilstede, risikerer du å bebreide deg sjøl resten av livet for at du ikke «var der». Sjøl om mor har gitt deg klarsignal til å være borte, så kan hun likevel bli bitter på deg hvis en situasjon blir smertefull, vanskelig, eller at hun føler seg utrygg. Da er oddsene lave på at hun bebreider deg for å svikte henne til tross for at det var hun som sa at du kunne dra og at du selvfølgelig (!?!) hadde holdt deg hjemme hvis hun ba om det.

Gode råd:

• Hold hodet kaldt.
• Ta heller en telefon for mye enn en for lite.
• Pass godt på kjæresten din.
• Ikke tro på alt hun sier.
• Husk at hun trenger oppmuntringer.
• Humor er av det gode når nervene melder seg.
• Du er bare en av millioner andre som skal bli far i denne perioden. De er like på tuppa som deg...