Det var helt vanlig onsdag. Live hadde hatt feber og vært hjemme med mamma. Gleden over å se pappa igjen var stor, den virket ekte også, selv om hun for anledningen hadde den rosa prinsessekjolen med tilhørende tiara på.
Mamma hadde gjort det klart at jeg måtte komme hjem tidlig denne dagen. Hun måtte jo også få jobbe litt – mye å gjøre vet du! Så selv om jeg i utgangspunktet ikke var helt fornøyd med å måtte gå fra arbeid ved lunsjtider denne dagen, hjem til min febersyke lille prinsesse, så forsvant den lille misnøyen fort. Hvem trenger vel farsdag og farsdagsgaver når en får servert slike kjærlighetsserklæringer på en vanlig onsdag!
Pappa
Jeg er så heldig å ha to nydelige og flotte jenter på 7 og 4 år. For meg er de verdens beste. Det er svært få ting som slår kjærligheten til dem – det måtte i tilfelle være kjærligheten til kona. På ikke så lyse dager vet jeg at jeg har jentene mine, og at jeg kan glede meg til å se dem igjen – uansett hva som skjer.
Jeg tror ikke livet mitt ville vært det samme uten barna mine. Eller – jeg vet at det ville vært ganske mye annerledes. Nå er det ikke hver dag at jeg får høre at jeg er verdens beste. Men det går sjelden en dag uten at jeg opplever noe som gjør at jeg er takknemlig for å ha barn. Det kan være at jeg ser at de klarer noe de ikke har klart før, å synge en ny sang, lese en ny bok eller klare 1 + 6 = 7. Det å ha barn er faktisk noe av det som gir livet mitt mest verdi.
Et lite nurk
Det var akkurat det som ble plassert på brystet mitt en tidlig morgen for ca. 7 år siden. Hun var blitt tatt med keisersnitt (det var ganske dramatisk) og var omtrent en halv time gammel. Der lå hun og prøvde febrilsk å finne mat, men det var jo ikke så lett. Pappa var ikke skapt for amming og melkeproduksjon …
Men pappa kunne gjøre andre ting. For det skjer noe med en når en får egne barn. Vips! Før en har fått tenkt på det! I alle fall var det slik med meg. Før jeg fikk egne barn hadde jeg vel knapt holdt en baby. Hadde ikke noe stort behov for det heller. De var ikke særlig søte, heller litt for små og brysomme.
Men så skjer det altså noe som ikke jeg kan forklare. Du får din egen lille baby, og så er det den mest naturlige ting i verden å holde henne og skifte bleie. Det er faktisk rett før melkeproduksjonen settes i gang!
Hva vil jeg ha i farsdagsgave?
Det skjer altså noe med en når en får barn. Plutselig hører en seg selv si ting som bare nettopp foreldre, eller kanskje til og med besteforeldre, kan si: ”Det jeg ønsker meg mest av alt er snille barn og god helse.” Det verste er at en mener det også …
Og det er ikke fordi at en har fått for mange slips, sokker eller tegninger/kreasjoner fra barnehage eller skole at jeg sier at jeg helst ønsker meg snille barn. For hva av materielle ting kan være bedre enn å vite at barna er glad i pappa (og mamma), at jeg betyr noe for barna mine, selv i korte øyeblikk? At de vet at pappa er glad i dem og passer på dem. Det er da en tenker at den største gaven en kan få her i livet, er å få mulighet til å gi videre noe av seg selv, til sine egne barn.
Barn er en gave
Barn er en gave. De er gode, små mennesker som viser oss hva som betyr noe i livet. En klem eller et smil. En lek eller en latter. En dans og en kjempefin tegning av en vakker prinsesse. Det er få ting som kan konkurrere med det.
For all del. Jeg har også enkelte morgener vært sjeleglad for at jeg ikke var den som skulle være sammen med barna mine akkurat i dag, men heller sette meg godt til rette med kaffekoppen på kontoret og fylle dagen med arbeid, planer og det som hører til. Hvert til sin tid. Men uten barna vet jeg at dagen ville vært mye gråere og garantert kjedeligere! Og ikke minst mye mindre verdifull.
Kjøp gjerne roser!
Så kjøp gjerne roser til meg! Gi meg sokker eller slips og fine tegninger. Syng for meg eller vis et lite skuespill. Men vit at det som jeg er aller mest glad for, den beste gaven jeg noen gang har fått, det er å få lov til å være pappa.