- Når vi skal se på barnløsheten må vi først se på alder. Det er blant menn i 45 til 50-årsalderen at barnløsheten øker mest, forklarer seniorforsker i Statistisk sentralbyrå, Kari Skrede. Hun er leder for prosjektet «Nye familiemønstre – nye utfordringer for velferdspolitikken», som vil være ferdig løpet av 2009.
Hvilke menn vil kvinner ha?
Blant de som var 45 år i 2007 var 12,0 prosent av kvinnene og 20,5 prosent av mennene barnløse. I 1990 var 9,0 prosent av kvinnene og 13,3 prosent av mennene på 45 år barnløse. Tallene ligger an til å bli enda høyere for 2008.
I følge Skrede er årsakene til fedre-nedgangen flertallige og sammensatte. Men den viktigste grunnen til at barnløsheten har økt mer for menn enn for kvinner, er kanskje ikke den du tror…
Skrede har nemlig oppdaget en interessant tendens etter gjennomgang av statistiske data. Kvinnene foretrekker rett og slett menn som har erfaring med barn fra før. De heldige mennene som blir fedre, får barn med flere kvinner.
- Vi ser en resirkulering av det jeg kaller ”pent brukte” menn og vi har dermed en stor økning i antall flerkullsfedre. Dette er ganske merkbart i de yngre generasjonene. Den sterke økningen i barnløsheten for menn i forhold til kvinner har derfor sammenheng med økt antall skilsmisser og oppløsning av samboerskap. Bruktmarkedet blir mer aktuelt som partnermarked og ”ubrukte” menn forbigås.
Kvinnenes økte selvbestemmelsesrett har også gitt dem større makt og mulighet til å være mer selektive i valg av partner, mener forskeren.
| - Det er forskning som tyder på at menn ikke prioriterer å få barn like høyt som kvinner. Dessuten er det nok flere som tenker slik som også kvinner gjør, at de har god tid og at barna kan komme senere. |
Av fri viljeMen ikke alt kan skyldes kvinnens valg av partner. Mens noen menn ikke har fysisk mulighet til å få bilogiske barn, velger andre barnløsheten frivillig.
- Det er forskning som tyder på at menn ikke prioriterer å få barn like høyt som kvinner. Dessuten er det nok flere som tenker slik som også kvinner gjør, at de har god tid og at barna kan komme senere.
Denne tendensen viser seg i flere ulike grupper menn.
- Tradisjonelt har det vært slik at menn med kort utdannelse og lav inntekt har vært mest utsatt for barnløshet. Det er etablert funn. Det nye nå er at barnløsheten øker drastisk blant menn med høy utdannelse og inntekt, de som tidligere var attraktive som fedre, sier Skrede.
Hun tror menn venter lenge fordi de ønsker å ha en godt plassert og etablert fot inne i arbeidslivet, som gjør at de kan ta permisjon med ”god samvittighet”. Alderen for når menn får første barn har steget mer enn kvinnens alder når den førstefødte kommer.
Bekymringsfullt
Det er opp til hver enkelt om de ønsker å få barn eller ikke, men Skrede mener at utviklingen av barnløshet er bekymringsfull.
- Vi vet at det å ha barn sikrer et langt bedre kontaktnett for folk når de blir eldre. I tillegg er barna ofte til stor hjelp i hverdagen. Selvsagt kan man kompensere på andre måter, men det blir ikke det samme. Norsk familiepolitikk og sosialpolitikk står overfor store utfordringer, avslutter Skrede.