stresset mor 01.08.2010
Spørsmål:
Hei. Jeg blir veldig stresset, sint, plaget og irritert når rutinene mine ikke går som de skal. Når barnet mitt er trøtt og nekter å sove til sin tid blir jeg kjempe irittert, jeg for rett og slett panikk. Jeg tenker; '' OK, nå er søvnmønsteret hennes ødelagt''. Jeg legger henne til en bestemt tid og om dagen sover hun når hun er trøtt, men hvis hun ikke gjør det får jeg panikk. Dette gjør at jeg blir skikkelig lei meg, får dårlig samvitighet og blir veldig sliten. Jeg blir sååååååååå sint når hun gråter(verden går under for meg). Jeg vil ikke gå til familie på overnattings besøk pga barnet mitt, sånn at hun ikke blir forstyrret når det gjelder søvn osv. Hun reagerer fort på lyder og kan våkne fort. SÅ det jeg lurer på er om det er riktig at jeg har det sånn og tar det så alvorlig? Og jeg lurte på om du kunne gi meg noen råd. PS; sorry dette ble langt:(
Svar:
Kjære stresset mor! Det gjør meg vondt å høre at du stresser slik og at du blir sint så ofte. Det du forteller får meg til å tenke at du må være fryktelig sliten. Ofte reagerer man med sinne og irritasjon dersom man er veldig sliten. Som mor må det være en vond følelse å ha det slik, og jeg synes virkelig at du skal forsøke å gjøre noe med situasjonen. Har du noen som kan støtte deg og være til hjelp? Barnet ditt merker også godt når foreldre er stresset og sinte. De blir urolige, utrygge og kan bli veldig skremt. Kanskje er dette noe av grunnen til at barnet ditt har vansker med å sove. Det er viktig å be om hjelp til avlastning når en har det slik,- enten ved å be barnets far/familie/ venner om å ta mer del i omsorgen for barnet og avløse deg, eller ved å ta kontakt med helsestasjonen, evt. barnevernet for å få hjelp/avlastning. Mange kommuner har et godt tilbud innenfor psykisk helse eller kommunepsykolog. Det kan være mange grunner til stress og sinne, og for de fleste vil det hjelpe å få snakke med noen om dette og få råd og veiledning til bedre mestring. Jeg synes det er bra at du spør. Det å søke hjelp for problemer, ser jeg på som en stor ressurs. Både du og barnet har mye å vinne på at situasjonen blir bedre.Det kan være helt avgjørende for ditt barns utvikling at du oppsøker hjelp. Med god hjelp kan dere komme styrket ut av denne situasjonen. Beste hilsen Elin.