camilla 08.02.2011
Spørsmål:
hei. jeg har et lite problem angående samvær med far. jeg har en datter på 19 måneder som jeg og barnefaren krangler desverre mye om akkurat nå med advokater og hele pakken. jeg har også to større barn på 7 og 6 år fra før med en annen mann og samarbeidet med han er utenkelig flott. vi kommer veldig godt overens og det har vi alltid gjort.. men problemet med faren til hun minste er at far er lastebilsjåfør og har omtrent aldri hvert hjemme på hverdagen siden minsten kom til verden,pluss at i helgene når far endelig var hjemme prioriterte han alt annet enn sin datter. ikke en eneste gang har han hatt henne alene. og det har hvert til å med så ille med mangel på lyst til å "passe" på sin egen datter at når jeg skulle dusje måtte jeg ta med meg min datter inn på badet sammen med meg fordi han så på tv eller var opptatt av alle andre ting. ikke en gang har han hvert med på helsestasjonen, lege og han har hvert i barnehagen hele to ganger siden jeg måtte dra han med meg på grilldag den ene dagen og den andre dagen måtte far levere i barnehagen pga jeg skulle opreres. vi satt oss ned her i november og skrev samværskontrakt. da skrev vi ned at han skulle ha dattern sin annenhver helg.men kun lørdag og søndag på dagtid. første samværshelg startet med at han måtte spørre om hvilken størrelse hun brukte i bleier,hva hun spiser og hva hun ikke spiser og generelt alt av info om henne.. og dette gjorde jo meg veldig bekymret for hvordan dette skulle gå.. på hverdagen kunne han ikke ha henne sa han for da kjører han jo lastebil og vet aldri om han kommer hjem samme dag eller ikke. men nå er krigen i gang med fult kjør med advokater og diverse. nå krever han at han får jentungen en dag i uken. altså fredager pluss annenhver helg fra fredag til mandag. problemet mitt nå er at jeg syns dette blir litt lenge for henne. hva syns du? jeg merker bare når hun kommer hjem fra samvær med faren etter noen timer så er hun klengete og helt vill etter meg og jeg får nesten ikke lagt henne på kvelden. hun har alltid hvert mye våken om natten fra dag en helt til jeg flyttet ut fra far. jeg kom meg raskt inn i rutiner og søvnen hennes forbedret seg helt etter ett par dager til å være våken stort sett fra å være våken ca 20 ganger iøpet av natten til å sove hele natten igjennom fra kl 18.00-06.00. men etter at hun har hatt noen timer med far så har jeg noen dager med mareritt der hun er mye våken igjen og dette er så utrolig slitsomt. ikke bare for meg men også for henne jeg hadde sett for meg en opptrappingsplan over lang sikt med at hun først og fremst skal bli kjent med sin far (hun kaller ikke sin far for pappa enda)og at hun skal bli trygg på han til så å overnatte hos han kanskje fra lørdag til søndag over en periode til fulle helger fra fredag til søndag.. men hvor lenge syns du at en sånn opptrappingsplan skal være? for i følge far holder det med 2 helger så full overnatting. dette ble langt men tusen takk for svar. mvh en frustert og bekymret mor
Svar:
Kjære Camilla!
Uenighet om samværsrett og samværsordninger er dessverre noe en ser ofte ved separasjon og skilsmisser. Det er i slike situasjoner at de voksne må være voksne og sette barns beste og barnas behov foran egne behov. Jeg synes at det er flott at du deler disse dilemmaene med oss, da det er mange barn som opplever store lojalitetskonflikter fordi foreldrene ikke klarer å bli enige. Barnas frantid er i stor grad avhengig av hvorvidt foreldre klarer å få til et godt samarbeid rundt barna sine.Et lite barn som ditt på 19 måneder. og som i liten grad har vært sammen med sin far før seperasjonen, må få bruke tid til å bli kjent og trygg i samværet med sin far. Dette er spesielt viktig pga barnets alder og det at så små barn som regel ikke har særlig språk og kan utrrykke seg, Språkforståelsem er ofte bedre enn evnen tl å uttrykke seg språklig ved denne alderen, slik at det å bruke tid på å forklare barnet at det skal til pappa for så å komme hjem til mamma, blir veldig viktig. Barn under to år kan oppleve separasjonangst dersom det tas bort fra omsorgspersonene og plasseres hos personer det ikke er kjent med. Vanligvis vil jo selv små barn være like trygge hos mor som hos far dersom foreldrene har delt på omsorgsoppgavene og bodd sammen med barnet. I ditt tilfelle forstår jeg det slik at barnefaren har vært lite nærværende i forhold til barnet sitt. Det er da naturlig at han har mange spørsmål i forhold til å passe barnet. Jeg synes at du skal være positiv og tillate at han spør. Det betyr jo at han bryr seg og gjerne vil gjøre det som er riktig. Det er viktig at du veileder og oppmuntrer ham til å spørre om det han er usikker på. Dette kan virke positivt på samarbeidet dere imellom.
Vedrørende varighet på samvære med far og hyppighet, så må det være barnets signaler som sier dere noe om når det er riktig å øke samværet. Noen barn tilpasser seg fortere enn andre. Hvert barn må få ta den tiden det trenger for å bli trygg, og i en overgang er det viktig at dere voksne kan være fleksible og ta mest hensyn til barnets behov og signaler. Å starte forsiktig for så å øke gradvis, er ofte det beste. Prøve å få igang en dialog dere imellom og ikke ta krangler og heftige diskusjoner i påhør av barnet, da dette vil gjøre barnet svært utrygg. Tilvenningen vil da bli vanskelig og i verste fall gi barnet varige problemer. I deres situasjon har alle mye å vinne på å bli enige og få til et godt samarbeid for resten av livet. Dette vil være helt grunnleggende for barnets framtid. Ønsker der lykke til og at dere kan få til et godt samarbeid rundt barnet. Hilsen Elin