Camilla 30.06.2010
Spørsmål:
Hei Elin. I vinter fikk jeg og min partner en skjønn liten gutt. Det er vårt første barn. Vi har slitt helt siden noen dager etter fødselen med at far ikke har særlig følelser for gutten vår. Han er til tider lei seg og skjønner ikke hva som feilier han fordi han får ikke disse følelsene av kjærlighet, omsorg og heller ikke interesse eller engasjement i sønnen sin. Dette har også ført til at han ikke er blitt kjent med sønnen sin og kan ikke være alene med han. Vi har forsøkt flere ganger, men det ender ofte i at far blir frustrert og irritert fordi han forstår ikke sønnen og takler ikke gråten hans. Selvsagt blir dette en stor påkjenning for forholdet, men vi har så langt klart å snakke åpent om det og forsøke å finne potensielle løsninger. Jeg føler likevel at hans ønske om å være med sønnen handler mest om å avlaste meg, ikke tilbringe tid med sønnen sin. Jeg sliter nå med å ha hele ansvaret for sønnen vår alene, i tillegg til at jeg jobber for å føre de to sammen og bygge opp en god relasjon. Jeg lurer på om far kan lide av en fødselsdepresjon som bakenforliggende årsak til dette. Hva slags hjelp kan man egentlig få? Vil dette kunne gå over av seg selv og vil han utvikle et nært og normalt forhold til sønnen sin når han blir litt eldre og ikke lenger er et spedbarn? C.
Svar:
Hei, Camilla! Jeg synes det er bra at du tar opp disse vanskene.Det kan være mange grunner til at det er slik. Det er veldig bra at dere kan snakke åpent om dette. Mange fedre synes det kan være vanskelig å få til det gode samspillet med barnet sitt den første tiden. Nyfødte blir jo automatisk knyttet nært til mor rett etter fødselen pga ammingen og at det som regel er mor som er hjemme, og dermed også mest sammen med barnet de første månedene. Det er likevel viktig at far også klarer å knytte seg til barnet, og det kan være avgjørende at du som mor forsøker å oppmuntre og hjelpe ham igang med dette. De fleste helsestasjoner deler ut en perm som handler om samspill mellom barn og foreldre, der en tar utgangspunkt i åtte tema for godt samspill. Disse heftene gir tips og oppgaver som foreldrene kan prøve ut, og er samtidig ment som en bevisstgjøring av foreldre. Jeg vil råde dere til å kontakte helsestasjonen dere hører til og spør etter en slik perm. Mange helsesøstre har fått opplæring i dette programmet ( ICDP) og kan veilede foreldre. I noen tilfeller kan samspillsvansker ha med egen barndom å gjøre. Vansker i egne barndom kan i noen tilfeller gjøre det vanskelig å knytte seg til egne barn. Dersom dette kan være tilfelle, vil jeg absolutt råde dere til å ta kontakt med profesjonell hjelp. Trygghet i foreldrerollen er viktig for barnas vekst og utvikling. Å få til en god kontakt med barnet sitt gir også vekst for foreldre. Det å bli godt kjent med barnet sitt og kunne tolke og gi respons på barnets signaler, er kjernen til et godt samspill mellom foreldre og barn. Jeg håper at dere kan få hjelp og veiledning ift dette. Det vil være svært verdifullt,-både for dere og barnet . Lykke til! Elin