Utredning av ufrivillig barnløshet

 

En utredning av barnløshet er en prosess hvor man prøver å kartlegge årsaken(e) til barnløshet. Utredningen kan foregå på litt forskjellige måter avhengig av hvilken lege man går til, og om det allerede foreligger mistanker om hva barnløsheten kan skyldes.
Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');
Det er viktig at både kvinnen og mannen utredes. Hos de parene hvor man finner en eller flere spesifikke årsaker til barnløsheten, ligger årsaken hos kvinnen i 1/3 av tilfellene, hos mannen i 1/3 av tilfellene og hos begge i 1/3 av tilfellene. Det er derfor både naturlig og ønskelig at dere begge to er med på så mye av prosessen som mulig.
 
Av og til kan de første trinnene i utredningen gjøres hos fastlegen, før man blir henvist videre til en spesialist.
 
Det er vanlig å få mulighet til utredning når man har prøvd å få barn i ett år. Hvis kvinnen er over 35, kan det hende man får utredning før det er gått et helt år, her er praksis litt forskjellig. Det kan også åpnes for tidlig utredning hvis man har mistanke om hva barnløsheten kan skyldes. På den annen side kan man vente en lengre periode med utredning hvis det er spesielle omstendigheter, for eksempel at en av partene er pendler eller man av andre grunner ikke har hatt et regelmessig seksualliv i prøveperioden.
 
Det er litt varierende praksis når det gjelder hvilke tester og undersøkelser som foretas av fastlege, gynekolog og på sykehus. Noen leger gjør så mange tester som mulig før henvisning, mens andre overlater mer til neste ledd. Det er derfor viktig at dere ved første samtale spør om dette slik at dere får så god informasjon som mulig om hva som skal skje i månedene fremover.
 
Hvor lang tid tar utredningen?
Det er variasjoner også når det gjelder hvor lang tid en utredning tar. For noen dreier det seg om noen måneder, for andre går det over et år. Det kommer an på hvilke undersøkelser som er nødvendige, og hvor lang ventetid det er på disse undersøkelsene i ditt område.
 
Hvis du går inn på www.frittsykehusvalg.no og søker på ”barnløshet”, kan du se hvilke sykehus som tilbyr utredning, og hvor lang ventetiden er på de forskjellige sykehusene. 
 
Det er mulig å kontakte en privat fertilitetsklinikk uten å ha henvisning fra lege.
 
Legesamtale
Første del av utredningen består i en samtale med legen. Av og til skjer dette hos fastlegen, som så kan henvise til spesialist avhengig av hva som kommer frem i samtalene.
 
Kvinner vil få spørsmål om generell helse, tidspunkt for første menstruasjon, menstruasjonssyklus, evt. smerter ved menstruasjon, eventuelle smerter ved samleie, sykdomshistorie (inkl. eventuelle kjønnssykdommer), eventuelle kjente skader og operasjoner i underlivet, eventuelle tidligere svangerskap, aborter eller fødsler, hva slags prevensjon som er brukt, medisinbruk, røyke- og alkoholvaner. Hvis dere ikke har prøvd å få barn så lenge, kan det hende legen vil at kvinnen skal måle temperaturen en periode for å kartlegge eggløsning.
 
Menn vil få spørsmål om generell helse, sykdomshistorie (inkl. eventuelle kjønnssykdommer), eventuelle kjente skader og operasjoner i underlivet, om de har gjort tidligere partnere gravide, medisinbruk, røyke- og alkoholvaner.
 
Både kvinner og menn vil få spørsmål om samleiehyppighet, og om de har prøvd å planlegge samleie i forhold til eggløsningstidspunkt.
 
Underlivsundersøkelser
Neste trinn i utredningen vil ofte være underlivsundersøkelser både av kvinne og mann. Hos kvinnen vil legen kjenne på eggstokker og livmor og sjekke om det er betennelser eller andre tegn på sykdom eller skade. Det er vanlig med celleprøver, og det blir tatt blodprøver som kan vise om kvinnen har eggløsning. Ved mistanke om eggløsningssvikt vil det blitt tatt hormonprøver.
 
For mannen vil undersøkelsen bestå i sjekk av ytre kjønnsorganer og prostatakjertelen med tanke på betennelser eller annen sykdom eller skade.
 
Sædprøve
En sædprøve blir tatt tidlig i utredningsfasen, for dårlig sædkvalitet er en vanlig årsak til barnløshet. Sædprøven gir svar på om det er nok friske og hele sædceller, og om de har god bevegelighet, altså om de er ”svømmedyktige”. Videre sjekkes antall hvite blodlegemer, som vil være høyt ved en betennelse. Hvis prøven tyder på dårlig sædkvalitet, vil det bli tatt ny prøve etter to-tre måneder, for resultatet kan variere mye fra prøve til prøve.
 
Ny samtale
Hvis dere har startet utredningen hos fastlegen, vil det bli en ny samtale etter at dere er henvist til gynekolog eller klinikk. Dere vil få en del generell informasjon om barnløshet og en orientering om mulige behandlingsmåter, avhengig av hva som avdekkes i utredningen.
 
Indre ultralyd
Det foretas en innvendig ultralydundersøkelse av kvinnen. Den gir informasjon om livmoren, eggstokker og eggposer. Ved bruk av kontrastvæske under undersøkelsen kan legen få en indikasjon på om egglederne er åpne. I noen tilfeller kan denne undersøkelsen også avdekke cyster.
 
Ved mistanke om PCO og PCOS (se under) brukes indre ultralyd som et ledd i å stille diagnosen.
 
HSG
Hvis det er noe som tyder på misdannelser i underlivet, eller hvis kvinnen har hatt en underlivsinfeksjon, kan det foretas hysterosalpingografi, forkortet HSG. Det er en undersøkelse av livmorhulen og egglederne som gjøres ved at kontrastvæske sprøytes inn i livmorhulen via et ballongkateter. Det tas røntgenbilder for å følge kontrastvæsken. Man vil få svar på om egglederne er åpne eller tette. (Denne undersøkelsen brukes også som en kontroll etter sterilisering.) Selve undersøkelsen tar ca. 20 minutter. Hvis det er mindre innsnevringer i egglederne, kan det av og til skje at kontrastvæsken åpner dem litt opp, slik at undersøkelsen faktisk kan hjelpe på problemet. Noen får menstruasjonslignende smerter under og/eller etter HSG, og det kan også forekomme små blødninger.
 
En lignende undersøkelse er hydrouterografi. Den gjøres på samme måte som HSG, men kontrastvæsken følges med ultralyd.
 
Laparoskopi
Laparoskopi (kikkhullsoperasjon) gjøres under narkose, men man trenger som regel ikke overnatte på sykehuset.  Legen lager et lite hull ved navlen, og arret blir ubetydelig. Kontrastvæske sprøytes inn i livmoren, og det ses på kontrastovergangen i de indre kjønnsorganene. Eventuelle muskelknuter, endometriose og sammenvoksninger i bekkenet kan også oppdages. Av og til kan kirurgen behandle de problemene som oppdages under undersøkelsen, med en gang. Etter laparoskopi er det vanlig å ha luftsmerter og kjenne ømhet i magen og skuldrene. Noen kan også oppleve ubehag etter narkosen. 
 
Også PCO (policystiske ovarier) kan behandles ved laparoskopi. Dette er en tilstand hvor hormonell ubalanse gjør at eggene som skal modnes i eggstokkene, blir til cyster, og man får altså ikke eggløsning. Ved PCOS (polycystisk ovarie-syndrom) har kvinnen andre symptomer, som vektøkning, sjenerende hårvekst, kviser, lang tid mellom menstruasjonene, vanskeligheter med å bli gravid og spontanaborter – men ikke nødvendigvis cyster. Blodprøver og ultralydundersøkelse brukes for å stille diagnosen.
 
Kostnader
Kostnadene ved utredning vil variere avhengig av om det skjer på sykehus / offentlig poliklinikk eller ved en privatklinikk. Ved private klinikker kan prisene være forskjellige med og uten henvisning fra lege. Videre vil prisen være avhengig av hva slags undersøkelser som er nødvendig for å fastslå hva barnløsheten skyldes. Det er altså vanskelig å si noe bestemt om prisen, men det er ikke uvanlig å betale mellom 1500 og 2500 kroner for samtale, underlivsundersøkelser, blodprøver, sædprøver og ultralyd. Videre undersøkelser vil som regel gi ekstra kostnader. 
 
Engstelse og forventning
Ufrivillig barnløshet kan være en stor følelsesmessig belastning. Før utredning har dere vært igjennom en periode hvor dere har bestemt dere for å prøve å få barn, ventet spent hver måned, og blitt skuffet gang på gang. Kanskje har dere mennesker rundt dere som ikke vet at dere prøver, og som kommer med ubetenksomme spørsmål og hint. Dere har kanskje holdt ut den ”obligatoriske” prøveperioden på ett år og blitt mer og mer deprimerte for hver måned som har gått.
 
Mange er redde for å starte utredningen, redde for å få nedslående svar, og kanskje også for å finne ut hvem av partene det er som ikke kan få barn. Vil den som er infertil, føle skyldfølelse? Vil den andre parten ønske seg en ny partner? Det er mye engstelse og bekymring knyttet til utredningen, men for mange blir utredningsfasen også en periode med nytt håp. Det føles gjerne befriende at det endelig skjer noe, og mange opplever at de kommer litt nærmere drømmen. Det er viktig å huske at svært mange blir foreldre etter utredning og behandling.
 
Samtidig bør man kanskje forberede seg på at resultatet av utredningen kan gi nye utfordringer i form av vanskelige valg og dårlige prognoser. Dette er altså en periode hvor veien er kort mellom håp og fortvilelse. Det er derfor viktig at dere gjør utredningen til et felles prosjekt, og at dere kan støtte hverandre gjennom både gode og vanskelige perioder.
 


Oppdatert 11.07.2011
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');

Legg inn en kommentar
 
 
 
 
bokstaver igjen
Antall kommentarer: 1
ulik praksis
Skrevet av aid 04.06.2012
ulike klinikker/sykehus har nok ulik praksis, ved Rikshospitalet utføres hormonprøver og hsg som en obligatorisk del av utredningen, uavhengig av antatt årsak til barnløshet.
Legg inn en kommentar | Rapportér upassende innhold


 

 

Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden