Du er her: Prøver > Utredning > Endometriose
 

Endometriose

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

Endometriose er en av de vanligste underlivssykdommene hos kvinner. Sykdommen blir ofte knyttet til ufrivillig barnløshet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Hva er endometriose?
Endometriose er en kronisk sykdom hvor noe av livmorslimhinnen også finnes utenfor livmoren. Som regel finner vi endometriose på eggstokkene, i egglederne og ellers i underlivet.

Endometriose-vevet oppfører seg på samme måte som livmorslimhinnen, og blir påvirket av de samme hormonene. Derfor kan også endometriose-vevet vokse når kroppen bygger opp en ny livmorslimhinne. Når livmorslimhinnen blør under menstruasjonen, blør ofte også endometriose-vevet. Blodet fra endometriose-vevet kan imidlertid ikke komme ut, og blir derfor værende inne i kroppen. Dette kan blant annet føre til dannelse av blemmer eller blodcyster. Disse kan sprekke og danne arr. Endometriose kan også føre til sammenvoksninger og betennelse.

Hvor vanlig er sykdommen?
Tidligere trodde man at endometriose var en sjelden sykdom. Men i dag regnes den som en av de vanligste underlivssykdommene. Mellom 2 og 20 prosent av alle kvinner i fruktbar alder rammes. De fleste tilfellene av endometriose oppdages tilfeldig. Kanskje først når kvinnen er under utredning for ufrivillig barnløshet.

Hvordan og hvorfor oppstår endometriose?
Man vet ikke sikkert hvorfor noen får endometriose, men forskere og leger verden over arbeider for å finne årsaken. Her presenterer vi noen teorier:

Retrograd menstruasjon
Det hevdes at noe menstruasjonsblod trekkes opp i egglederne hos alle kvinner. Slik blør man altså ikke alt ut gjennom skjeden, men noe ender opp i bukhulen. Man tror at deler av livmorslimhinnen kan komme med dette menstruasjonsblodet og feste seg i bukhulen. Noen mener at det kun er hos kvinner med hormonell ubalanse eller svekket immunforsvar at slimhinnen fester seg og vokser utenfor livmoren. Kvinner med endometriose har også ofte økt nydannelse av blodårer, noe som kan føre til at cellebiter fra endometriose-vevet blir fraktet med den nye blodstrømmen til andre deler av kroppen.

Det er denne teorien som regnes som rådende i dag.

Genetisk betinget
Forskning viser at fire prosent av kvinner med endometriose har en søster med samme sykdom. Har en tvillingsøster endometriose er det hele 75 prosent sjanse for at også den andre tvillingsøsteren har sykdommen. Dette viser at endometriose kan være genetisk betinget.

I annen forskning er tallene høyere. Blant annet viser en islandsk studie at kvinner har fem ganger så stor risiko for å bli rammet av sykdommen dersom en søster har endometriose. Kusiner har 50 prosent økt risiko.

Kjemikalie-påvirkning
Også kjemikalier ser ut til å kunne påvirke forekomsten av endometriose. Den amerikanske Endometriosis Association har påvist en sammenheng mellom kjemikaliet dioksin og spontan utvikling av endometriose. Forskningen foregikk på rhesus-aper. Nesten åtte av ti aper som ble utsatt for kjemikaliet utviklet endometriose, og alvorlighetsgraden av sykdommen ble påvirket av mengden kjemikalier.

Stamceller
I fosterlivet kunne celler utvikle seg til ulike typer vev. Også voksne har stamceller, men disse kan ikke produsere like mange typer vev. Man tror imidlertid at noen celler kan ha beholdt muligheten for å utvikle reproduktivt vev også utenfor livmoren, noe som kan føre til endometriose.

Hvor i kroppen kan man få endometriose?

  • Egglederne
  • Eggstokkene
  • Bekkenbunnen
  • Bukhinnen
  • Tarmene
  • Blæren
  • Urinlederne
  • Navlen
  • Livmormuskulaturen
  • Operasjonsarr
  • Lungene (svært sjelden)

Det er vanligst med endometriose i bukhulen. Særlig utsatt er områdene nederst i bekkenbunnen, bak livmoren, i båndene som holder livmoren på plass, på eggstokkene, i tykktarmen, eggstokkene og blæren.

Sykdommen deles gjerne inn i tre hovedtyper avhengig av hvor endometriose-vevet finnes:

  • Bukhinneendometriose (livmorslimhinne i området rundt buken)
  • Eggstokkendometriose (livmorslimhinne på eggstokkene)
  • Knuteendometriose (knuter av livmorslimhinne mellom rektum og vagina)

Hvem er spesielt utsatt for sykdommen?
Endometriose kalles gjerne ”karrierekvinnens sykdom” fordi man tror at utsettelse av første fødsel kan øke risikoen for å utvikle endometriose. Risikoen for å få sykdommen skal reduseres jo flere barn man får. Dette kan tyde på at mange år med ubrutte menstruasjonssykluser øker risikoen for å få sykdommen.

Noen direkte sammenheng er imidlertid ikke påvist. Mange mener at sykdommen alltid har eksistert og at det kun er moderne tids metoder for å oppdage endometriose som har ført til at stadig flere får diagnosen. Mange tilfeller oppdages dessuten først ved utredning for ufrivillig barnløshet, noe man ikke gjorde tidligere.

Man vet at alle kvinner i fruktbar alder kan bli rammet av endometriose. I puberteten kan man derfor ikke bli rammet, og endometriose etter overgangsalderen er svært sjelden.

Kjente risikofaktorer:

  • Arv
  • Alder (jo nærmere overgangsalderen jo større risko)
  • Anatomiske forhold i livmoren
  • Prevensjon (fremdeles noe usikkert, men p-piller anses som gunstig, mens spiral ser ut til å øke risikoen for sykdommen)
  • Utsettelse av første svangerskap
  • Langvarige menstruasjoner
  • Lang tid mellom fødsler

Hvilke symptomer finnes på endometriose?

  • Smerter før og under menstruasjonen
  • Smerter i forbindelse med eggløsning
  • Smerter i forbindelse med samleie (særlig før menstruasjonen)
  • Barnløshet
  • Kraftige blødninger
  • Uregelmessig menstruasjon
  • Små blødninger mellom menstruasjonene
  • Tretthet
  • Kroniske smerter (i bekkenet)
  • Fullhet i mageregionen (vanlig ved cyster)
  • Smertefull vannlating og avføring (særlig under menstruasjonen)
  • Diaré
  • Forstoppelse
  • Kvalme
  • Lav feber
  • Svekket immunforsvar
  • Urinveisplager
  • Humørsvingninger

Mange kvinner har imidlertid ingen symptomer på endometriose og sykdommen oppdages kanskje først ved infertilitetsutredning.

Graden av smerte trenger ikke å ha sammenheng med hvor mye endometriose kvinnen har. Noen kan ha mye endometriose uten å være plaget, andre kan ha lite men store smerter.

Hva kan endometriose føre til?
For noen kvinner kan endometriose føre med seg sterke smerter, særlig ved eggløsning, menstruasjon og samleie. Noen får også tarm- og blæreproblemer. Endometriose er ofte knyttet til ufrivillig barnløshet.

Det er særlig i tilfeller hvor eggstokkene er angrepet av endometriose at kvinner kan oppleve vansker med å bli gravid.

Kan endometriose forebygges?
Det jobbes med å finne ut om sykdommen kan forebygges. Foreløpig vet man for lite om endometriose til å kunne gi konkrete råd. Det hevdes imidlertid fremdeles at svangerskap gjør risikoen mindre, og at risikoen minker jo flere barn man får. 

Endometrioseforeningen
Det finnes egne endometrioseforeninger i mange land, også i Norge. Endometrioseforeningen ble stiftet i 1997 og har i dag ca. 300 medlemmer. Mer informasjon om endometrioseforeningen Norge

I oktober 2004 ble det utarbeidet en plan for å hjelpe kvinner som lider av sykdommen, og en allianse mellom mange europeiske land (deriblant Norge) ble stiftet. Alliansen har fått navnet European Endometriosis Alliance. Fra og med 2005 vil det bli avholdt en årlig ”endometriose-uke” i alle deltagerlandene i mars måned.

Les også om diagnose og behandling ved endometriose og finn ut om endometriose=ufrivillig barnløshet.

Kilder:

  • Endo.dk
  • Helsenytt
  • Netdoktor.dk
  • AstraZeneca
  • Endometrioseforeningen
  • Foreningen for ufrivillig barnløse
  • B-a-b-y.dk
  • Lommelegen
  • Doktoronline
  • Mozon
  • Helsenett


annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');

Legg inn en kommentar
 
 
 
 
bokstaver igjen
Antall kommentarer: 0


 

 

Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden