Tidligere ble det vi i Norge kaller ”prøverørsbefruktning” nesten bare brukt når kvinnens eggledere ikke fungerte. I dag benyttes det også når barnløsheten skyldes endometriose, PolyCystisk Ovarie Syndrom, nedsatt sædkvalitet og ved uforklarlige årsaker.
Det første barnet som ble født etter en prøverørsbehandling var Louise Brown, som ble født i England i 1978. Første gang i Norge var i 1984. Verden over er det til nå født over 2,5 millioner barn etter en prøverørsbehandling.
Mye god informasjon
Ved Haugesund Fertilitetssenter blir det årlig utført ca. 750 behandlinger med assistert befruktning. Behandlingen starter med en informasjonssamtale mellom paret og en erfaren lege og sykepleier. Det gjøres også en ultralydundersøkelse av kvinnen. Paret får også en samtykke-erklæring, hvor de skal signere på at de er gift/samboere, at de har blitt orientert om forløpet i behandlingen, signerer for at overtallige befruktede egg kan fryses, med mer. De får mye skriftlig informasjon om prosessen og de ulike resultatene denne kan gi, skjema for sperma-analyse, samt detaljert behandlingsskjema som skal følges og fylles ut underveis.
Helsefokus
– De fleste er veldig spent og som regel også veldig optimistiske når de kommer første gangen. De er opptatt av å komme i gang så snart som mulig og har mange spørsmål rundt det praktiske, forteller sykepleier Aagot Sandvold. Hun er med i det faste teamet som arbeider med assistert befruktning.
Sandvold får ofte spørsmål omkring medisinene som tas i forbindelse med forberedelsen til graviditeten, og spørsmål om disse medisinene kan kombineres med andre medisiner kvinnene eventuelt bruker.
– Parene lurer også på ting som kosthold, drikkevaner og trening/aktivitet. Min anbefaling er at jo mindre ”styr og stress” det blir før og etter behandlingen, jo bedre er det. Måtehold og ”den gylne middelvei” er som regel best. Men vi anbefaler alltid at pasientene forsøker å slutte å røyke, og at de drikker minst mulig alkohol under behandlingen. Dessuten skal de begrense inntaket av kaffe, te og sukker.
To metoder
Det er mange årsaker til ufrivillig barnløshet. Det kan være eggløsningsproblem, tette eggledere eller dårlig sædkvalitet. Ofte finner en ikke årsaken, det kalles uforklarlig barnløshet.
De fleste parene som får hjelp ved Haugesund Fertilitetssenter kommer til prøverørsbehandling. Da befruktes egget utenfor livmoren og settes som regel inn to dager senere. I tillegg kommer behandling med tinte/frosne egg og inseminasjoner. Ved inseminasjon leverer mannen en spermaprøve som optimaliseres og settes inn i livmoren vaginalt ved eggløsningen. Derfra foregår befruktningen som ved ”naturmetoden”.
Egenbehandling
I Haugesund får om lag 20 par prøverørsbehandling hver uke. For å sikre at eggene er modne når paret har fått time, reguleres kvinnens eggløsning ved hjelp av hormonbehandling gjennom nesespray.
– Sprayen legger kvinnens hypofyse i dvale, og skal brukes i minst to uker. Etter avtalt tid begynner hun også å gi seg selv hormonsprøyter. Den starter eggmodning i begge eggstokkene hennes, slik at vi kan hente ut flere modne egg. Kvinnen får grundig innføring i hvordan hun skal ta nesesprayen og sette sprøytene. All informasjonen får hun også skriftlig, forsikrer sykepleieren.
8-10 dager etter modningen har startet, kommer paret til sykehuset for selve befruktningen. Hvis mannen har vært syk med høy feber i løpet av de tre siste månedene før egguthentningen, må avdelingen informeres. Dette kan ha betydning for sædkvaliteten.
Befruktningen
På sykehuset hentes det ut modne egg fra eggstokkene, egguthentingen gjøres ved hjelp av ultralyd, via skjeden. Kvinnen får smertestillende i forbindelse med inngrepet, og mannen kan være til stede. Inngrepet tar om lag 15 minutter, og det tas gjerne ut 8 - 12 modne egg. Etter egguthentingen settes progestan-kapsler inn i skjeden. Disse skal stimulere slimhinnen i livmoren slik at det befruktede egget får optimale forhold for å feste og utvikle seg. Behandlingen fortsetter i 14 dager, og kan gi de samme symptomene som tidlig graviditet. Det vil si brystspreng, morgenkvalme og oppblåst mage.
Den dagen eggene tas ut leverer mannen en sædprøve. Så legges egg og om lag 100 000 sædceller i en skål. Sædcellene vil svømme rundt eggene og trenge inni disse, som om det foregikk inne i kvinnens kropp.
Ekstra embryo
I de tilfellene hvor sædkvaliteten er så lav at sædcellene ikke klarer å trenge inn i egget, eller det er så få sædceller at en vanlig befruktning ikke er mulig, benyttes nå ”mikroinjeksjon”. Da injiseres en sædcelle inni et egg. Bortsett fra selve bistanden med befruktningen, foregår behandlingen som ved ordinær prøverørsbehandling.
To dager etter befruktningen settes egget inn igjen. Det vil si at hvis egget ble befruktet en mandag, så settes det inn den påfølgende onsdagen.
– Hvis de har mange gode egg, fryser vi befruktede egg som ikke blir satt inn. Disse kan benyttes til senere forsøk hvis det ikke gikk som planlagt første gang, eller hvis paret ønsker flere barn, sier Aagot Sandvold.
Blant punktene paret på forhånd har signert på, er at hvis paret i den tillatte oppbevaringstiden for embroyene blir skilt, separert eller en av dem faller fra, skal de frosne embroyene ikke benyttes, men tines og gå til grunne. De frosne eggene må brukes innen 5 år.
Spennende dager
Etter at det befruktede egget er satt inn, skal det feste seg i livmoren. Sjansen for at det lykkes er ca. 30 – 40 %. Hos noen par er sjansen enda større. Når egget er på plass er det naturen som overtar. Paret reiser hjem og må vente i 2 uker før de vet resultatet. Dette er nok tøffe dager for de fleste, sier den erfarne sykepleieren.
Kvinnen tar en graviditetstest i morgenurinen to uker etter innsettingen. Så ringer paret til sykehuset for å fortelle hvordan det har gått.
Dersom testen er positiv, går kvinnen til syvukers ultralydundersøkelse hos gynekolog. Er kvinnen gravid med ett barn, skal hun gå til ordinær oppfølging hos fastlege eller jordmor. Hvis paret venter tvillinger, skal kontrollen skje hos gynekolog.
Gode resultat
Noen får klaff ved første forsøk, andre må gå gjennom flere forsøk. I beste fall kan paret bli foreldre et knapt år etter at behandlingen startet. Andre opplever at det går flere år, kanskje også uten at de lykkes.
– I løpet av tre forsøk blir 7 av 10 par gravide, så vi har gode resultat, sier sykepleieren.
Jo yngre kvinnen er, jo flere egg har hun. Og jo yngre hun er, jo større sannsynlighet er det for at det befruktede egget skal feste- og utvikle seg.
Aagot Sandvold forteller at de ser forskjell på eggenes kvalitet etter befruktningen. Men de kan ikke se på eggene hvilke som vil lykkes. Ikke alle høykvalitetseggene gir graviditet, og det kan bli full klaff, selv om eggene ikke nødvendigvis så helt optimale ut.
Lev som vanlig
– Forløpet etter at egget er satt inn henger også sammen med kvinnens alder, vekt og diagnoser. Tidligere var det vanlig at kvinnen ble sykemeldt i de to første ukene etter at eggene var satt inn. Vi har sluttet med dette, og anbefaler i stedet paret å leve så normalt som mulig. Det fantastiske er at vi har så gode resultat, sier sykepleieren, og teller opp; Vi er kommet til fredag formiddag, og 12 par har allerede ringt denne uken og fortalt om positivt resultat på graviditetstesten.