Gunn Elin fra Vesterålen i Nordland har ønsket å bli gravid siden hun var 20 år. Nå er hun snart 25. Ingenting ante hun om at nettopp de skulle slite med å bli gravide.
- Nei, det var ikke en kjent problemstilling egentlig. Det ble det først da jeg hadde problem selv med å bli gravid. Da la man liksom merke til de andre som sliter også. Nå kan jeg sette meg inn i hvordan andre i samme situasjon har det.
Men jeg tenkte ikke på at det kunne være et problem med oss da vi skulle begynne prøvingen. Ikke før det hadde gått seks måneder uten at mensen kom. Da oppsøkte jeg lege. Jeg var ikke forberedt på at vi skulle slite.
- Hvorfor kom ikke mensen tilbake?
Seks måneder etter at Gunn Elin og mannen hadde kastet p-pillene, forsto Gunn Elin at noe var i veien. Hun hadde ikke fått tilbake vanlig menstruasjon og kontaktet legen.
- Men legen var ikke interessert i å hjelpe meg. Jeg fikk bare beskjed om å slanke meg, så kom jeg til å bli gravid fort, forteller Gunn Elin.
- Hvordan reagerte du da du forsto at dette kunne ta lang tid/bli vanskelig?
- Jeg tok det ganske tøft, følte alt gikk i mot meg. Tenkte ofte på om mannen min fortsatt ville være sammen med meg. Prøvingen har snudd om på livet vårt både følelsesmessig og psykisk. Jeg liker ikke tanken på at vi ikke kan få det til på egen hånd. Lurer hele tiden på om mensen kommer, har jeg eggløsning osv. Jeg føler jeg ikke kan gi mannen min det han ønsker seg mest i verden.
De har aldri hoppet over en mulighet til å bli gravide. Samtidig opplved de at Gunn Elin ikke ble tatt alvorlig av legene; de maste stadig om at vekten måtte ned.
- Ganske så fortvilende. Men en dag satte jeg foten ned og byttet sykehus, til UNN Tromsø, og da begynte ting å skje. Jeg ble henvist videre til IVF-utredning.
Det viste seg at Gunn Elin hadde tette eggledere.
- Endelig, tenkte jeg. Nå vet vi hva som er galt. Det er ikke fordi jeg er tjukk at jeg ikke blir gravid, men på grunn av tette eggledere. Jeg fikk veldig lyst å rope det i trynet til gynokologen jeg hadde hatt de fire årene…
Gunn Elin er veldig glad for at mannen er er forståelsesfull og støttende, det er ikke bare-bare selv om man får greie på hva som er veien. Og nå har Gunn Elin en nyhet…
- Ja, nå kan jeg komme med gode nyheter! Jeg sitter nå å ruger på et nydelig embryo! Vi kom raskt i gang med behandling - skulle egentlig ikke begynne før etter sommerferien- men plutselig så var vi med.
Og raskt har det gått; 17.mai begynte hun med nesespray (hormoner), 3. juni med sprøyter, 16. juni var det uttak, og 18. juni fikk hun satt inn det befruktede egget:
- Mitt nydelige embryo som SKAL bli vårt lille kjærlighetsbarn. Jeg ber hver dag om at dette lille embyoet skal feste seg og vi lengter etter å holde barnet i hendene... Jeg synes det er vår tur nå, synes vi har sittet lenge nok på pinebenken.
Det ennå barnløse ekteparet har ikke vurdert andre alternativer for å bli foreldre. I hvert fall ikke grundig.
- Vi har snakket om adopsjon, men bare sånn lett i tankene. Men blir det eneste mulighet for oss til å bli foreldre, kommer vi nok til å adoptere.
- Er dere åpne om at dere sliter/har slitt med å få barn?
- De to første årene var vi ikke så åpne om det. Var liksom kun familien som viste om det. Men så kom jo alle med de spørmålene; ”Skal ikke dere snart få” osv og til slutt ble det et ganske sårt tema for meg. Vi bestemte oss for at hvis noen spurte, så skulle vi bare si, ”ja, men det tar tid”. Da jeg fikk ny jobb, fortalte jeg også om vår situasjon. Ville ikke at det skulle bli så mye snakk om det, siden jeg synes det er så vondt. De aksepterte det, og det var godt. Så jeg er veldig glad for at vi valgte å være åpne om det til slutt.
Nå når folk rundt vet at de er i gang med prøverørsbehandling, er det mange som kommer med råd. Ikke alle rådene blir satt like stor pris på.
- Det er mange som sier at vi må huske at det kan gå galt første gangen, og så klaffer det på andre forsøk, og at jeg også må forberede meg på det negative. Jeg blir sint når folk sier det, for JA jeg vet at man også skal forberede seg på negativt resultat, men skal jeg hele tiden gå og tenke på det, så vil det ikke bli noe baby på oss. Da får jeg så negative tanker at jeg ikke klarer å se det positive.
Når man har slitt så mye som det jeg og mannen min har gjort, og med fire år feilbehandling, så gjør det noe med deg. Når man endelig får hjelp ser man lyset i tunnelen, og man vil ikke tenke negativt. Vi får heller ta det som det kommer, man kan ikke forberede seg godt nok uansett...
- Har du noen råd til andre som har prøvd for eksempel ett år og som lurer på om de bør utredes?
- Jeg vil råde de som tenker på å prøve eller er i prøvingen om å bestille time hos gynokolg for undersøkelse. Spør om du kan få innvendig ultralyd for å se at noe ikke er galt. Som dere forstår så snakker jeg av erfaring. Er ikke så kult etter mange år å plutselig finne ut hva som er galt når man kunne ha funnet ut dette i begynnelsen. Stå på krava deres, ikke la legen bestemme hva du skal gjøre. Og det er ikke alltid at overvekt har betydning for om man blir gravid. Jeg ønsker alle lykke til.
Det er spennende dager for Gunn Elin og mannen. Hun går på en medisin som en del av behandlingen – Crinine – og denne gir graviditetssymptomer. Derfor er det ikke mulig å vite om Gunn Elin er gravid ennå. Skal de lykkes den første gangen?
- Jeg håper jeg snart sitter med en positiv test i hånden min.. Skal teste 7.juli. Dette blir spennende. Det er vår tur nå.
Oppdatering, torsdag 1. juli:
Gunn Elin har fått artikkelen til gjennomlesing og svarer på epost:
"Sitter her med tårer i øynene, hehe, dette var en nydelig artikkel :) Men hvis det ikke er for seint å endre litt på den, så kan du oppdatere med at på mandag fikk æ to, nydelige, positiv-tester. VI ER GRAVIDE :D :D :D :D men er det for sent å endre artikkelen så går det bra men tenkte æ bare sku si det :)
Tok test tirsdag også å den er enda mer positiv :) WOHOOOOO... SÅ man KAN lykkes på 1 forsøk :) positiv holding gir positive svar :)