1 av 10 opplever ufrivillig barnløshet:

Et siste forsøk

Inger-Anne skal snart i gang med sitt siste prøverørsforsøk. Blir hun gravid nå, blir det for tiende gang. Foto: privat

Inger-Anne skal snart i gang med sitt siste prøverørsforsøk. Blir hun gravid nå, blir det for tiende gang. Foto: privat 

Seks ganger har Inger-Anne Ehret vært gravid i løpet av de fem siste årene. Ingen av gangene har hun fått beholde barnet. Nå vil hun og mannen gjøre et siste forsøk på å gi sønnen et søsken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

For ganske nøyaktig fem år siden ble Inger-Anne og ektemannen Tibor foreldre til William. Sønnen var høyt ønsket, og kom etter åtte års prøving og to spontanaborter. Paret har veldig lyst på et barn til, og vil gjerne at William skal få en liten bror eller søster. Men det har blitt flere år med mange nedturer.

Våren 2012 så det ut til at drømmen om å bli tobarnsforeldre endelig skulle gå i oppfyllelse. Etter seks spontanaborter og fem prøverørsforsøk, sto Inger-Anne plutselig med en positiv graviditetstest i hånda. Hun var blitt gravid – uten hjelp!

Les hele Inger-Annes historie

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kortvarig lykke
Men lykken ble ikke langvarig. I uke 16 gikk fostervannet, og alt det nye fostervannet som ble produsert, lakk ut igjen. Utsiktene for den lille i magen var dårlige, fordi lungene ikke fikk mulighet til å utvikle seg skikkelig. Men Inger-Anne kjempet for babyen sin, og holdt ut så lenge hun kunne. I uke 23+5 fikk hun en infeksjon, som gjorde at fødselen startet.  4. oktober ble lille Mikael ble født så altfor tidlig.

– Det var jo ikke et sjokk, for vi hadde fått dårlige prognoser. Men vi hadde det lille håpet om at det skulle gå bra. Mitt første store delmål var å nå 24 uker, og så skjedde dette bare to dager før. Jeg hadde hatt nedtelling i seks-sju uker, men så ble det som å være med i en maraton – og falle sammen før jeg kom til sluttstreken, forteller hun.

Les mer: Se barnet og magen vokse

Mikael levde i 40 minutter
Mikael levde da han ble født. I 15 minutter prøvde legene å gjøre det de kunne for å redde gutten, men lungene var ikke godt nok utviklet til at han kunne klare seg.
– Jeg fikk lille Mikael på brystet, og han levde i 20 minutter før han sovnet inn. Naturen tok overhånd, men vi hadde gitt ham sjansen til å leve, sier Inger-Anne.

Da hun gikk gravid med Mikael, følte hun at det var hennes siste mulighet til å få oppfylt drømmen om å bli tobarnsmamma. Hun hadde gått gjennom mye, og rundet i løpet av høsten 40 år. Dersom det ikke gikk bra, ville hun stoppe der.

Les mer: Når nummer to ikke kommer

Prøver igjen
Men noen måneder senere har paret ombestemt seg.
– Etter mye usikkerhet og nøye vurdering har vi bestemt oss for å benytte oss av det siste prøverørsforsøket vi har igjen på Rikshospitalet. Om et par uker starter jeg med medisiner, så får vi se om det blir noen brukbare egg som kan hentes ut, sier Inger-Anne.

Hun gleder seg mer enn hun er redd.
– Dersom jeg hadde vært mer redd enn glad, kunne jeg ikke gått i gang igjen. Vi må ha et lite håp, men vi vet samtidig at det ikke er sikkert at vi skal lykkes denne gangen heller. Men jeg synes vi er privilegerte som faktisk har mulighet til å forsøke prøverør, sier Inger-Anne.

Men det er mange som lurer på hvordan hun tør prøve igjen.
– Det er klart jeg er redd for at det samme skal hende igjen. Men samtidig så tenker jeg at sjansene for at lynet slår ned to ganger på samme sted er så forsvinnende liten, at når først ulykken har rammet meg én gang, så må jeg bare tro på at vi har fått vår kvote. Da tenker jeg på den siste fødselen, ikke på alle abortene. Jeg er derfor ikke redd for å prøve igjen. Hvis man lar redselen ødelegge så mye at man ikke tør å prøve på nytt, så får angsten for mye makt. Dermed lar man tapet bli enda større enn det behøver å bli - slik at man ikke bare har tapet på den man hadde, og mistet,  men også tapet på alle de man kanskje kunne fått i fremtiden, forklarer Inger-Anne.

Mye av motivasjonen til å begynne på en ny runde er også sønnens store ønske om å bli storebror.
– Etter at vi mistet Mikael gikk William gjennom en sorgprosess. Men nå snakker han hver dag om at han ønsker å få en liten bror eller søster, sier Inger-Anne.


Les mer: Ikke gi opp

Stort pågangsmot
Familieterapeut Tone Bråten ved praksisen Tone Veileder kjenner ikke Inger-Annes historie. Men hun møter mange som er ufrivillig barnløse. Flere har et enormt pågangsmot for å nå målet sitt om å bli foreldre. Enten det er for første gang, eller de ønsker å få flere barn.

– Drivkraften er det biologiske prinsippet. Ønsket om å bli mor er ofte så stort, at de som er oppi det nesten ikke ser andre alternativer. Har de ikke selv bestemt seg for å stoppe prøvingen, vil det nesten føles som et angrep hvis noen foreslår at de kanskje må gi opp håpet, sier Bråten.

Les mer: Sofie kom etter 10 IVF-forsøk

Tøff prosess
Bråten sier at mange ufrivillig barnløse går gjennom en smertefull prosess.
– Ofte har de en historie hvor de har mistet mange ganger. Så samtidig som de gleder seg over å bli gravide på ny, kommer engstelsen for å miste. Men noen holder ut veldig lenge, i håp om å lykkes. Spesielt gjelder det parene som ikke har fått noen diagnose, og dermed ikke har fått påvist at noe er galt, sier Bråten.

For noen føles det også slik at en spontanabort viser at de i alle fall kan bli gravide. Og at de derfor fremdeles har en reell mulighet til å bli foreldre.

Les mer: Hvorfor blir vi ikke gravide?

– Hva gjør det med et par å gå gjennom så mye?
– Å være prøvere over lengre tid kan være veldig altomfattende. Alt handler om dager og sykluser, og en drøm om hva som skjer når de endelig når målet sitt. Det er ofte mange bekymringer, og det kan være vanskelig å fokusere på nåtiden, sier Bråten.

Familieterapeuten har gruppeterapi for ufrivillig barnløse, og sier mange har stor nytte av å møte andre i samme situasjon.
– Gjennom dette opplever de gjenkjennelse, og kan også se ting med nye øyne etter at de ha hørt hva andre har vært gjennom. En del får også aha-opplevelser, sier Bråten.

For det er ikke alle som er åpne om at de prøver å bli gravide. Da kommer fort ensomhetsfølelsen. De må ta mange avgjørelser på egen hånd, og får ikke bearbeidet sorgen de bærer på underveis.
– Da kan det være godt å få stoppe opp litt og fortelle sin egen historie, sier Bråten.

Les mer:
Følelser i prøveprosessen

«Prøverørsboblen»

Bråten sier mange prøvere lever i det hun kaller «prøverørsboblen».
– Da kan det være nyttig å finne ut hvilken mening paret finner i den situasjonen de er oppe i. Snakke om hva de gjør for å unngå for mye frustrasjon og kaos. Videre kan det være greit å få snakket om hvor de har plassert sorg og sinne. Føler de at det er partnerens «feil» at de ikke lykkes, eller er det press fra andre? Hvis de får lettet på disse tingene, kan de kanskje være i stand til å starte en ny prosess, sier hun.

Det kan være en fordel å sette seg et mål. Eller et endepunkt.
– Som for eksempel at etter tiende forsøk er det slutt. Uansett utfall. Men det er ikke sikkert at det føles riktig når de kommer dit. Det kan hende at de ønsker å prøve en gang til, sier hun.

For noen handler det etter hvert om å få livet sitt tilbake.
– Når de selv har bestemt seg for å avslutte prøvingen, føler noen at de gjenvinner kontrollen. For noen kan det være beslutningen om å adoptere. Andre går rett i kjelleren og klarer ikke mer. Ikke alle parforhold tåler den store påkjenningen det kan være å ikke få oppfylt foreldredrømmen, sier Bråten.

Les mer: 10 kjappe: Infertilitet og IVF

Vurderer fosterbarn eller adopsjon
Inger-Anne forteller at hun og ektemannen var veldig i tvil om de skulle starte siste runde med forsøk.
– Når vi nå har fått tapet av Mikael litt på avstand, føler vi det handler om enten å prøve en gang til eller gi opp. Vi velger å gå en ny runde. Men samtidig har vi også tanker om å få et fosterbarn eller adoptere. Vi har allerede hentet informasjon om det å bli fosterforeldre, forteller Inger-Anne.

Hun sier at de ikke kan fortsette å prøve i det uendelige.
– Vi ønsker ikke å få barn for enhver pris. Vi vil ikke risikere alt, og sjansene er etter hvert større for å få et barn som ikke er friskt. Da er det mer fruktbart å hjelpe et barn som allerede har et behov, sier Inger-Anne.

Les mer: Adopterte fra Filippinene: – Større enn å føde selv

Har blitt mer engstelig
Hun er i dag en litt mer engstelig person enn hun var tidligere. Alle de tidlige abortene gikk an å takle, men tapet av Mikael var tøft.
– Jeg er kjemperedd for at det skal skje igjen. At vi får et levende barn som kan dø, sier Inger-Anne.

Hun har også blitt redd for å miste andre viktige personer rundt seg.
– Jeg får raskere katastrofetanker. Før tenkte jeg liksom at alvorlige ting ikke ville skje oss. Men nå rammet det faktisk meg. Redselen har kommet nærmere, og det er nesten det tyngste, sier hun.

Styrke til å prøve

I Mikaels begravelse var det noen som sa til Inger-Annes mor at de vel ikke ville våge å prøve igjen.
– Da svarte mamma at «da kjenner ikke du datteren min». Hun fikk nok rett. Vi ønsker å prøve igjen - alle tre. Et eventuelt nytt barn vil aldri kunne erstatte Mikael, men det blir en erstatning for det vi ikke fikk. Et nytt liv inn i familien vår, sier Inger-Anne.

Blir hun gravid igjen, vil det nå bli for tiende og siste gang.
– Alle gode ting er ti, får vi håpe, avslutter Inger-Anne.

Les mer: Alt om å være prøver

1800 barn fødes hvert år ved hjelp av prøverørsbehandling i Norge. Rundt 73 prosent av alle som forsøker IVF, blir gravide.



annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');

Legg inn en kommentar
 
 
 
 
bokstaver igjen
Antall kommentarer: 2
Kjære deg...
Skrevet av Solveig 14.03.2013
Dette var tøft og lese,er i akkurat samme situasjon, Vi fikk en sønn i 2008 etter og ha prøvd lenge, da hadde jeg først spontanaborter en gang,vi ville vente et par år før nedte,det skulle vi aldri tenkt, jeg bare mistet, til slutt i 2011 ble jeg gravid igjen og ble veldig glad når jeg kom over uke 12 og han såg helt fin ut,men lykken tok slutt i uke 20 da gikk vannet og i uke 24 ble han født,Martin levde 16 min. Nå er jeg gravid igjen er i uke 22 men frykten for å miste igjen er stor....
Legg inn en kommentar | Rapportér upassende innhold
Oj...
Skrevet av Ingunn 14.03.2013
Du er fantastisk tøff, Inger-Anne. Jeg har fulgt med på deg inne på forumet, og historien din er så sterk.. Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til med forsøk nummer ti! Jeg krysser fingrene for deg!
Legg inn en kommentar | Rapportér upassende innhold

Les også



Les også

Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden