Søknaden
Søknadsprosessen starter i hjemkommunen. De som ønsker å adoptere må fylle ut et skjema om adopsjon som du får ved henvendelse til kommunen. Som regel er det barneverntjenesten som har ansvaret for dette.
Adopsjonsforeningen
Dere leverer egenerklæring, søknadsskjema og betaler kontingent og registreringsgebyr til den adopsjonsforeningen dere ønsker å bruke. Dere må melde dere inn i den aktuelle adopsjonsforeningen for at denne senere skal kunne bekrefte at de kan påta seg formidling av barn. Dette må være i orden før forhåndssamtykke kan utstedes.
Dere mottar et brev om anbefaling av land og aldersramme for barnet. Denne anbefalingen skal vedlegges sosialkontorets innstilling og sendes til Statens Barnevern og Familievern.
Sosialkontoret
Normalt tar dere kontakt med sosialkontoret samtidig som dere henvender dere til adopsjonsforeningen. Her begynner den offentlige prosessen.
Ta kontakt med deres lokale sosialkontor. Sosialkontoret skal på bakgrunn av hjemmebesøk og samtaler skrive en sosialrapport. Dette er det viktigste dokumentet i adopsjonsprosessen, og danner grunnlaget for hvilket svar dere får på henvendelsen til helse- og sosialutvalget.
På sosialkontoret får dere også informasjon om hvilke dokumenter som er nødvendige for å få behandlet søknaden.
Ønsker dere å adoptere søsken, må det alltid tas med i vurderingen fra sosialkontoret. Man må så bli forhåndsgodkjent hos Statens Barnevern og Familievern for å kunne gjøre dette. Ofte kreves det bred erfaring med barn, for eksempel at man har barn fra før eller jobber med barn.
Etter at helse- og sosialutvalgets vedtak foreligger, sender sosialkontoret samtlige dokumenter til Statens Barnevern og Familievern.
Statens barnevern og familievern (SBF)
Alle som vil adoptere et barn fra utlandet må søke om forhåndssamtykke til dette. Et forhåndssamtykke er et samtykke om at adopsjonen er godkjent på forhånd fra norske myndigheter. Med et forhåndssamtykke har dere rett på å få søknaden videresendt til et land Norge har et adopsjonssamarbeid med.
Statens barnevern og familievern (SBF) er underlagt Barne- og familiedepartementet, og er det sentrale kontor i Norge som har myndighet til å fatte endelig vedtak om forhåndssamtykke eller avslag på søknaden. Søknaden behandles på ett av SBFs regionskontor.
Når søknaden er ferdig behandlet og vedtak fattet, får dere tilsendt et brev om avgjørelsen med kopi til adopsjonsforeningen. Dersom dere ønsker å adoptere et barn fra Filippinene, India, Sør-Korea eller Thailand, vil også Utlendingsdirektoratet få en kopi, fordi disse barna trenger innreisetillatelse til Norge. Årsaken er at adopsjonslovgivningen i disse landene innebærer at adopsjonsbevillingen må gis av norske myndigheter.
Vanlig saksbehandlingstid skal være under tre måneder, men det kan ta lengre tid dersom det er nødvendig å innhente tilleggsopplysninger, eller i etterkant av ferieavviklingen om sommeren.
Forhåndssamtykke er vanligvis gyldig i to år, med mulighet for ett års forlengelse dersom adopsjonsprosessen er særlig tidkrevende. De fleste blir tildelt adoptivbarn innen disse to årene.
På forhåndssamtykket skal det alltid stå hvilket land barnet skal komme fra. Ønsker dere å endre dette, må dere søke om nytt forhåndssamtykke.
Skulle adopsjonsprosessen ta lengre tid enn tre år, må dere søke om nytt forhåndssamtykke.
Statistikk viser at ca. 95 prosent av søknadene blir innvilget.
Eventuell klage
Ved avslag på søknaden om forhåndsgodkjenning, kan dere klage. Avgjørelsen påklages da til BUFA, og må sendes gjennom SBFs regionskontor. Klagefristen er tre uker fra eventuelt avslag er mottatt.
Adopsjonsforeningen
Så snart dere er godkjent for adopsjon, får dere tilsendt informasjon fra adopsjonsforeningen om den videre saksgangen i forhold til barnets opprinnelsesland, og hvilke dokumenter og bekreftelser som trengs i denne prosessen.
Når dere har sendt alle nødvendige dokumenter til adopsjonsforeningen, sørger de for oversettelse og nødvendig legalisering (stempel). Disse videresendes da til adopsjonsforeningens medarbeidere i det aktuelle landet, og dere registreres også her.
Saksgangen i det aktuelle landet, kan variere noe.
Hvor lang tid tar adopsjonsprosessen?
Tall fra Adopsjonsfourm viser at adopsjonsprosessen gjennomsnittlig tok 1 år og 11 måneder. For 5% tok hele prosessen under ett år, og for 7% tok den mer enn 3 år. For 1 av 100 tok prosessen mer enn 4 år. I mange tilfeller der det tok lang tid la paret selv inn ”tenkepauser” i prosessen.
For gjennomsnittsfamilien tok det imidlertid 9 måneder fra de meldte seg inn i adopsjonsforeningen til de fikk forhåndssamtykke, og 14 måneder fra de fikk samtykket til barnet var hjemme.
Kilder: Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen og Adopsjonsforum