Kravene kan være ulike, og noen vil oppdage at de i stor grad kan velge hvilket land de ønsker barn fra, mens andre kun oppfyller kravene til enkelte land.
I praksis vil de aller fleste som har mottatt forhåndssamtykke oppfylle kravene til å få tildelt et barn. Å få forhåndssamtykke er som regel noe vanskeligere enn å oppfylle kravene i det enkelte landet man ønsker å adoptere fra, og årsaken til de fleste avslagene er for høy alder og/eller for dårlig helsetilstand.
Hvilke krav stilles?
Det stilles en del krav for å få forhåndssamtykke fra norske myndigheter. Disse har vi oppsummert kort under. Man må imidlertid også forholde seg til reglene i det aktuelle landet. Se mer om dette i landsoversikten.
Alder:
Søkere kan være i alderen 25-45 år (med enkelte unntak, kan også være strengere rammer i enkelte land).
Ekteskap:
Ifølge adopsjonsloven må dere være gift for å kunne adoptere. Ekteskapet skal ha vart lenge nok til at forholdet har vist stabilitet, vanligvis minst to år. Dokumentert samboerskap forut for ekteskapet skal tillegges vekt.
Enslige søkere:
Det er ingen forbud mot å la enslige adoptere, men det er en relativt restriktiv praksis. Enslige med spesielle ressurser i forhold til barn og som har et godt og stabilt familie- og vennenettverk kan likevel adoptere.
Helse:
Fysisk og psykisk helse må være god.
Økonomi:
Det kreves at dere har en trygg og stabil økonomi.
Adoptivfamilien:
En adoptivfamilie bør i minst mulig grad skille seg ut fra andre familier med egenfødte barn. Dette gjelder antall barn, alder osv. Adoptivbarnet bør være det yngste barnet i familien, og bør ha vært i familien i minst ett år før en eventuell ny søknad om adopsjon fremmes. Denne ettårsregelen gjelder også når søkerne har fått et egenfødt barn eller et fosterbarn.
Kan enslige adoptere?
Enslige søkere kan i enkelte tilfeller gis forhåndssamtykke til å adoptere. Det finnes ikke noe forbud mot å la enslige adoptere, men retningslinjene sier at enslige i utgangspunktet bare bør gis adopsjonsbevilling hvis det allerede før adopsjonen er etablert en spesiell tilknytning til barnet (gjennom slektskap, fosterbarnsforhold eller lignende).
Enslige kan også adoptere ukjente barn, men det kreves da at de har spesielle ressurser i forhold til barn.
Det blir også lagt vekt på at søkeren har et godt og velfungerende nettverk av familie og venner, slik at barnet kan få en naturlig kontakt med voksenpersoner av begge kjønn i oppveksten, og slik at den som adopterer ikke blir helt alene om omsorgen for barnet.
Det er vanlig med strengere retningslinjer for enslige søkeres alder og fysisk og psykisk helse enn ellers.
Se informasjon om opprinnelseslandenes kapasitet og regler for oversikt over hvorvidt de aksepterer enslige søkere.
Vi gjør oppmerksom på at Kina i en periode ga godkjenning til et relativt stort antall enslige søkere, men nå har begrenset dette. Det kan føre til at det er noe vanskeligere for enslige å adoptere i dag enn for noen år siden.
Kilde: Bufetat