Hvor mye skal foreldre være tilgjengelige?

Eline: Jeg syns det er viktig å bruke tid på barna. Når man har fritid eller når man kommer hjem fra jobb er det jo viktig å prioritere og sette av tid til barnet sitt. Men det kan ikke kreves at foreldre skal være der for barna hundre prosent hele tiden heller, barn må også lære seg å kunne underholde seg selv. Dessuten ville man nok som forelder blitt utslitt om man skulle ofre seg selv hele tiden, man må jo ha litt tid for seg selv også. For ikke å snakke om at det er en del man må gjøre gjennom dagen, som å rydde, lage mat, ta oppvasken ol. Men i mange av disse tingene kan man også inkludere barn som er store nok. Personlig tenker jeg at det ikke finnes noe jeg liker mer enn å bruke tiden min på sønnen min, men det er også viktig å tenke litt på seg selv.

Anette: Her er vi begge tilstede for barna om ettermiddagene, stort sett hver dag. Det vil si at ingen av oss har noe fast vi gjør, det være seg jobb eller hobby, i de få timene vi har fra henting i barnehage til legging. Med to voksne i fulltidsjobb, er det få timer man får sammen før barna skal legges, faktisk bare 3, og på disse timene skal man rekke middag, kvelds, lek og barnetv. Så vi velger bevisst å prøve så godt vi kan å legge jobb, og hobbyer/trening, til etter leggetid, både fordi vi gjerne vil være litt med barna, men og fordi disse timene kan være veldig hektiske og krevende, de fleste kan vel relatere til litt overtrøtte gretne unger som har hatt en lang dag, og det da er veldig greit å være to voksne om oppgavene. Hadde min samboer hatt aktiviteter hver ettermiddag, så hadde jeg nok fort satt spørsmålstegn ved hvor mye han egentlig bryr seg om barna. Jeg mener vel at foreldre skal være tilgjengelige for barna, så lenge de har muligheten til det, og heller begrense de frivillige aktivitetene sine til tidspunkter der barna sover, så lenge de er små i allefall.

Kristina: Om foreldre skal være tilgjengelige for barna sine hele ettermiddagen, synes jeg kommer an på mange ting. Blant annet barnas alder, og hvor mye de er borte fra hverandre på dagtid. Jeg personlig vil nok så godt som alltid prioritere familietid. I en tenkt situasjon, som er vanlig for de aller fleste, er ettåringen borte fra mamma og pappa det meste av de våkne timene i døgnet. Da ville det skjære i både samvittigheten og i mammahjertet mitt, om jeg skulle dra ut på trening etter middag. Jeg mener det allerede er unaturlig nok for en så liten kropp å være borte fra familien sin i kanskje 45 timer i uka. Når barna blir eldre, og deltar på egne aktiviteter derimot, tror jeg tid til aktiviteter på hver sine kanter, er like viktig for både store og små!

Oddvar: Det er veldig avhengig av hvordan resten av dagen ser ut. Hos oss har vi ganske lange dager i barnehagen og stopper ofte innom butikken på vei hjem. Da blir det ikke så mange timene sammen før leggetid. I en slik situasjon føler jeg det er viktig at foreldrene prioriterer tid med barnet. Det er ikke alltid man behøver å leke sammen, men man må vertfall være til stede, gi oppmerksomhet og vise omsorg. Det er nok lett å få dårlig samvittighet når tiden ikke strekker til, men da gjelder det å gjøre det beste utav den tiden som faktisk tilbringes sammen. Det er tross alt viktigere med kvalitet enn kvantitet.

Ana Christina: Det kommer helt ann på hva man legger i ordet tilgjengelig. For meg handler det meste om å møtes på midten. La oss si da at man en ettermiddagen har litt klesvask og rydding å gjøre etter bhg tid, og før middag. Istedenfor å sette dem foran tvèn, er det jo bare å la barnet følge med og gjøre disse huslige tingene til en lek. Man skal såklart som foreldre være der om barnet spør om å få hjelp til noe, og hvis barnet vil at du skal være med på leken syns jeg man skal ta en pause i hus.arb og bli med. Det skal ikke så mye til før barna blir tilfredstilt, og ønsker å leke på egenhånd.