Sønnene hennes kom til verden 24. oktober og 28. oktober på Haukeland sykehus. Den eldste var 770 gram og 33 centimeter, mens lillebroren var 810 gram og 31 centimeter. Lillebroren var størst altså, i hvert fall i vekt.
Da den eldste nærmet seg to uker, og den yngste nesten var halvannen, fikk foreldrene for første gang ta sønnene sine ut av kuvøsene. Og legene er tilfreds med utviklingen.
– Vi har fortsatt mange kneiker å komme over. Men de puster selv og er viljesterke gutter, forteller moren.
Hun er utskrevet fra sykehuset, men sønnene må bli værende. Kanskje ut året og vel så det.
Det er uansett godt å ha begge på samme sted. De lange dagene, da hun var barselkvinne og gravid på en gang, var tunge.
Den første overraskelsen
Carina oppdaget at hun bar på tvillinger, på den ordinære ultralyden ved 18 uker. Mannen, moren hennes og andre hadde forsøkt å forberede henne. De mente magen var overraskende stor. Selv mente hun at stor mage var noe som hørte med når en var gravid. Da jordmoren forut for ultralyden straks ville kjenne på henne, og spurte om hun var sikker på termindato, forsto hun at de andre kunne ha rett.
– Da hun slo på ultralydapparatet så vi med en gang at det var to hoder der inne. Det var et lite sjokk, men det var jo litt koselig også. Vi måtte omstille oss og tenke litt annerledes. Og så var vi veldig glade for at vi ikke hadde begynt å handle vogn og slikt ennå, forteller den nybakte moren.
Paret som trodde de ventet sitt første barn, begynte å forberede seg på å bli foreldre til to. Det fikk de ikke lang tid på.
Ett barn og full stopp
Guttene er toeggede tvillinger, med hver sin fostersekk og morkake. I uke 22 + 5, mens Carina forberedte en handletur til Ikea, gikk vannet. Hun ringte legen og ble innlagt til observasjon på Haukeland sykehus. Der kunne de ikke gjøre noe før hun var i uke 23. I to lange dager lå hun og ventet, så fikk hun lungemodningssprøyte og tillatelse til å reise hjem.
– I uke 25 + 0 våknet jeg tidlig og hadde vannvittig vondt i ryggen. Noen timer senere var det vondt i magen også. Jeg ringte sykehuset og fikk beskjed om at hvis det økte, måtte hun jeg bare komme inn. Da ville ikke den vordende faren vente mer, han ville inn for å finne ut hva som skjedde straks, sier hun.
Noen timer senere fikk de bekreftet at fødselen var i gang, og plutselig var værelset fullt av folk.
– De ventet jo to stykker, så det var ett par jordmødre, tre barneleger, flere barnepleiere og andre.
 |
| Iver ble født lørdag 24. oktober 2009.... |
Gutt nummer en ble født kl 23.18 lørdag 24.10. Han ble undersøkt og lagt i kuvøse, og så begynte de å vente på barn nummer to. Det kom ikke, isteden dabbet riene av og forsvant. Da jordmor skulle sjekke åpningen, hadde den lukket seg helt. Klokken nærmet seg midtnatt, og alle forsto at barna kom til å bli født på ulike datoer. Det skulle imidlertid gå fire dager før neste fødsel.
Gravid barselkvinne
Dagen etter ble Carina lagt inn på observasjonspost. Egentlig var hun barselkvinne og skulle vært på barselavdelingen. Men hun hadde jo ikke noe barn med seg, sønnen lå på prematuravdelingen. Dessuten var hun gravid og måtte observeres.
– Det var mye som ble rart. Da personalet skulle legge hjertelyden til barnet som var i magen inn på dataen, måtte de lure systemet. I følge systemet var han jo født! Og det var vondt å bli dratt mellom de to barna. Jeg hadde så lyst til å være sammen med den lille gutten min. Samtidig var jeg veldig gravid og kjente barnet i magen sparke. For å sikre at han ble værende der så lenge som mulig, måtte jeg holde meg helt i ro. Det var ikke kjekt, forteller hun.
Faren var mye hos sønnen som var født, fotograferte ham og viste henne bilder. Først tre dager etter fødselen fikk hun besøke ham for første gang.
– Det var så godt. Men så ble det nesten enda verre da jeg måtte reise fra han igjen.
Fødsel nummer to - fire dager senere
Den natten våknet Carina av at hun frøs. Sykepleierne konstaterte feber, og gav henne medisiner mot den. Feberen steg imidlertid raskt, i tillegg fikk hun muskelverk og fryktelig hodepine. Prøver viste at hun hadde fått en bakteriell infeksjon, og de besluttet å starte fødselen. Barnefaren, som da var på barneklinikken, fikk beskjed om å komme bort. Ikke lenge etter startet riene, og så var hun i gang med sin andre fødsel på under en uke.
Riene var korte, men hyppige, og intense smerter. Samtidig hadde hun høy feber og fryktelig hodepine.
 |
| ....og Johannes ble født onsdag 28. oktober, fire dager etter "storebror" Iver. |
– Der og da var jeg ikke motivert for å føde. Men må du, så må du. Og fødselen gikk fort, sier hun i etterkant.
Gutt nummer to ble født klokken 19.58 onsdag 28. oktober. Ikke lenge etter begynte feberen å gå ned, og dagen etter fikk hun møte begge sønnene samlet.
- Godt å ha begge på ett sted!
Den eldste, som altså var den letteste og lengste, heter Iver, mens den tyngre, og kortere lillebroren heter Johannes. Familie og venner kunne knapt tro det de hørte. En jordmor fortalte Carina at hun hadde hørt om noe tilsvarende. Men selv for fagfolk var fødselsforløpene en overraskelse. Og for foreldrene?
– Vi er lettet og glade over at alt har gått bra. Det er fortsatt mange kneiker, og det er for tidlig å si hvordan ting vil gå. Men guttene er stabile, og vi har det egentlig bra, forteller moren.
God støtte fra familie og venner gjør godt. Så må de en stund til leve med at de ikke vet når de får ta sønnene med seg hjem. Det er i alle fall godt å ha begge på ett sted, og ikke lenger være både gravid og barselkvinne.
– Det var umulig å tenke de to tankene samtidig. At jeg hadde ett barn i magen og at jeg hadde født. Det er godt å ha dem samlet.