I mitt første svangerskap fikk jeg bittesmå blødninger i uke 11/12. Jeg følte at noe var galt og ønsket meg derfor en ekstra ultralyd, eller i det minste lytting etter hjertelyd, men både lege og jordmor mente at dette var helt normalt og ikke noe å bekymre seg for. Jeg ga meg ikke og ringte etterhvert direkte til sykehuset. De lot meg få time, men jeg følte meg likevel behandlet som en hypokonder helt til de fant ut at spiren trolig hadde vært død siden uke 5. Nå er jeg i mitt 4. svangerskap inkludert to spontanaborter. Denne gangen prøvde jeg ikke få ekstra ultralyd gjennom systemet, men dro rett på privatklinikk. Orker ikke lure på om det et liv helt fram til en kjenner spark. Den angsten kan ikke være bra for barnet.
Tilbake til artikkelen