Min samboer og jeg hadde en lignende opplevelse da jeg i uke 23 måtte haste inn på sykehuset med rier. Lå hele natten med epudiral og fikk alle slags sprøyter for å modne lungene til den lille gutten vår.
Han kom om morgenen neste dag, og var dødfødt. Jeg leser at dere fikk se jenten deres i live, og jeg vet ærlig talt ikke hva som er best - når det må gå som det gikk. Dere er sikkert veldig glad for at dere fikk en liten sjans til å kjenne henne, men på den andre siden er vi glad vi ikke fikk det. Jeg tror det gjør det lettere å "akseptere" at babyen vår ikke lever.
Av obduksjonsrapporten fikk vi vite at det var en akutt infeksjon i livmorveggen. Gutten hadde ikke overlevd uansett hvor gammel hadde vært. Jormødrene og Haukeland sykehusvar da - og har vært utrolig snill og hjelpsom i ettertid.
Jeg håper dere klarer dere gjennom denne tiden, og at dere er så tett knyttet som dere ser ut på bildet. Nærhet og åpenhet hjelper.
Tilbake til artikkelen