Tredje brev fra Siri

Når man ønsker å bli gravid og tante rød melder sin ankomst, er det ikke kjekt. Det å ha mensen har jo aldri vært noe jeg har sett frem til, men når man håper å bli gravid så er det i hvertfall ikke populært!  Ikke mindre fortvilt har jeg vært siden jeg har trodd at det bare er mulig å bli gravid én dag hver måned, og omtrent nøyaktig klokkeslett på timen. Etter å ha lest litt rundt har jeg imidlertid funnet ut at dette ikke stemmer helt. Visste dere at en sædcelle kan leve opp til seks dager inne i eggstokken? Det visste ikke jeg. Jeg har lest at sjansen er størst for å bli gravid når sædcellen allerede finnes i eggstokken. Så da er det ikke så nøye at man har sex akkurat den ene dagen når eggløsningen finner sted. Dette er med på å gi meg et litt større håp om å lykkes om ikke så lenge. Kanskje i løpet av sommeren?

Rart det med å ønske å bli gravid. På den ene siden kan jeg ikke vente til spiren bosetter seg der inne. Og lengselen øker når jeg ser alle de struttende magene rundt omkring. På den andre siden er det også litt skummelt. Hva hvis noe går galt igjen? Hva hvis jeg mister en gang til? Hva med jobben min? Hvordan vil sjefen min reagere? Klarer jeg å holde ut på jobben til permisjonen starter? Det å gå gravid er jo ingen sykdom og jeg har absolutt ikke lyst å gå hjemme. Likevel er det en kjensgjerning at flere blir sykemeldt før permisjonen tar til og jeg mener det derfor er viktig å lytte til kroppens signaler og trappe litt ned dersom behovet melder seg.

Den lille aktive jenta hjemme krever også sitt. Jeg er litt bekymret for at jeg kommer til å bli forferdelig sliten og trøtt og ikke klare å yte optimalt i forhold til Andrea. Heldigvis har vi venner som er flink å hjelpe til med Andrea allerede. Tviler ikke på at de vil si nei til å ha Andrea litt når jeg blir gravid igjen. Så dette ordner seg nok!

Alle bekymringer til tross, tanken på å bli mamma på ny gjør meg varm og glad. Alt løser seg på en eller annen måte. Jeg må bare være positivt innstilt!