Siri: Forsinket eggløsning?

Selv jeg, babysyk som jeg er, skjønner at det ikke alltid er idyll å ha to småbarn. Noen sier at én er som én og to er som ti. Jeg må innrømme at frasen høres litt skremmende ut. Men hvor ille kan det være? Jeg kan forstå at det vil bli stressende. Men jeg tenker også på alle de flotte øyeblikkene vi kommer til å oppleve sammen som en familie. Vi er jo ikke de første foreldrene i verden som ønsker å bli foreldre til to. Mange har gått gjennom det før oss og overlevd ;)

Når man ønsker å bli gravid og kaller seg selv for ”prøvere”, blir syklusen fulgt med argusøyne. Før registrerte jeg knapt når jeg hadde mensen. Mens nå er jeg virkelig på nett med kroppens indre klokke. Jeg vet når mensen skal komme, når eggløsningen normalt skal skje og dermed har jeg også oversikt over når den fruktbare perioden er. Å ha sånn fullstendig oversikt gir meg trygghet om at vi ikke går glipp av en eneste sjanse og dermed må vente helt til neste måned før vi kan konstatere to streker. En måned i en prøveperiode føles helt uendelig lenge ut for meg. Tid oppfattes ikke helt som det gjorde før vi bestemt oss for å prøve.

Mannen min er ikke opptatt av syklusen min. For han er det ikke så mye å stresse med. Vi blir gravide når vi blir gravide. Hva er en måned fra eller til? I tillegg mener han at å ha en så intens kontroll medfører at romantikken rundt det å lage et barn forsvinner. Alt vil bli veldig automatisk. Litt sånn ”nå må vi ha sex for nå er den fruktbare perioden her” enten man vil eller ikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg skjønner hva han mener. Mellom jobb, barn og hus så er lysten på sex godt gjemt. Den berømte tidsklemma medfører at senga blir synonym med soving. Så snart jeg legger hodet på puta er jeg i drømmeland og tanken på sex kunne ikke vært fjernere fra meg. Kombinasjonen ”tidsklemma” og ”fruktbar periode” kan derfor oppfattes litt som et ork. Likevel er det er ork jeg gladelig går gjennom dersom dette betyr at jeg kan holde en nyfødt liten engel i armene mine på vårparten 2006!

Kroppens indre klokke har ikke oppført seg som vanlig denne gangen. Jeg har slitt litt med å finne den fruktbare perioden min og eggløsningen. De vanlige tegnene til eggløsning: Slim, vondt i eggstokken osv er ikke så tydelig hos meg denne gangen som det har vært ved tidligere sykluser. Nå er jeg redd for at vi, til tross for stålkontroll på tidligere sykluser, likevel har bommet på eggløsningen og at jeg har hatt eggløsning senere enn jeg beregnet. Ca en uke etter at eggløsningen egentlig skulle ha funnet sted merket jeg sterke smerter i den ene eggstokken. Akkurat slik det normalt er når jeg har eggløsning. Kan dette ha vært en forsinket eggløsning? I så fall tror jeg ikke sjansen for at vi lykkes denne måneden er til stede dessverre. Mangel på sengeaktivitet i denne perioden øker jo ikke akkurat sjansen;)

Jeg skal likevel ikke avskrive sjansen helt og håper at mensen uteblir neste gang. Jeg har jo hørt om såkalte ”festesmerter”. Dette er smerter som oppstår nedentil i forbindelse med at egget fester seg til livmoren. Jeg har lest litt rundt på nettet for å finne mer ut om akkurat dette. Hvorvidt slike smerter eksisterer eller ikke er ekspertene uenig om. Noen mener at det ikke er mulig å fysisk merke at egget fester seg, mens andre mener at festesmerter er helt naturlig å kjenne på kroppen ved starten av en graviditet. Uansett så har jeg et lite håp om at det kan ha vært symptomer på at en liten spire nå har tatt bolig i mamma`s mage.