En underlig følelse i kroppen. En ubeskrivelig pirring i magen om at jeg kanskje kunne være gravid, gjorde sitt til at forventningene var høye. Følelsen skulle nå bli bekreftet eller avkreftet. Jeg våknet tidlig og omtrent hoppet ut av sengen. Finner frem en kopp jeg kan samle urinen i. Synes det er enklest å samle opp urinen i en kopp, heller en å holde pinnen under strålen. Testen jeg benytter er helt genial. Clearblue Digital heter den. Testresultatet kommer ut som enten ”gravid” eller ”ikke gravid”. Så her er det ingen grunn til å ”tolke” resultatet slik andre tester krever.
Jeg venter på resultatet. Har både positive og negative følelser i kroppen på en gang. Hva vil resultatet bli? Et par minutter går. ”Ikke gravid” sier testen. Absolutt ikke det resultatet jeg ventet meg. Jeg prøver å slå meg til ro med resultatet. Siden mensen bare er forsinket med én dag så innser jeg at jeg nå bare må ta tiden til hjelp.
Å vente er lettere sagt enn gjort. Fire dager senere har mensen fortsatt ikke dukket opp. Da klarer jeg rett og slett ikke å vente lenger. Jeg våkner av meg selv klokken seks om morgenen. En ny testedag! Jeg tripper inn på badet. trøtt og oppstemt på samme tid. Jeg prøver å jekke ned forventningene for ikke å bli skuffet igjen. Jeg putter pinnen opp i skålen og på et blink: ”GRAVID”. Jeg er gravid! Vi skal ha barn! Jeg løper inn til mannen min og sier: ”Nå har jeg tatt test på nytt”. Jeg gir han testen. Søvnig tar han mot testen. ”Du er gravid!” sier han.
I min mage er det, etter min beregning, en liten spire på 5 uker. Spiren er ikke stor. Bare et par millimeter. Men for en glede en så liten klump kan skape! Ord blir fattige. Vi klikker oss inn på terminkalkulatoren på Babyverden. Vi har termin i begynnelsen av april neste år. Kanskje det blir en liten påskekylling?
Nå må du bare holde deg fast i åtte måneder lille venn!