Første delen av denne uka forløp som normalt. Jeg var selvfølgelig spent, men hadde i grunnen ingen større forhåpninger. Mot slutten av uka kunne Marie melde at hun nå trodde at mensen var på vei. Helga gikk, og fremdeles kom ingen mens. Jeg begynte da å spekulere i om det kanskje kunne være andre årsaker til de menslignende smertene hennes, men ble høflig nedstemt. Siden det var hennes kropp, godtok jeg at hun var i besittelse av en dobbeltstemme.