Marie har hatt ferie en uke allerede, og trives med det. Hun har benyttet sjansen til å reise til foreldrene sine. I helga kom jeg etter, og det var ubeskrivelig deilig å treffe både henne og magen hennes igjen. Og jeg skal si at magen hennes hadde vokst! Den første kvelden holdt jeg et lengre foredrag for gullklumpen der inne. Det artige var at hun sparket både før og etter at jeg pratet med henne, mens under foredraget var hun stille som en østers, som om hun lyttet konsentrert til det jeg hadde å si. Det finnes ikke ord for hva den slags gjør med farsfølelsen …
Tirsdags morgen reiste vi tilbake til byen, fordi Marie skulle på kontroll hos legen. De fleste prøvene var fine, men blodtrykket var noe høyt. Dette synes vi var merkelig, fordi Maries foreldre har en blodtrykksmåler hjemme som vi prøvde. Den viste normale verdier. Det vi reagerte mest på var at legen målte blodtrykket kun en gang. Når jeg måler blodtrykk hos legen min, måler han først en gang. Så ber han meg slappe av i fem minutter, og da tar han en ny måling som uten unntak er bedre enn første måling. Dette er fordi man ofte blir litt stresset på legebesøk, og at dette innvirker på blodtrykket. Maries søster, som er sykepleier, sier at ideelt sett skal man sitte i ro i 20 minutter før blodtrykket blir riktig. Og i alle tilfeller er det riktig å ta flere målinger. Måten vi målte trykket på hos Maries foreldre var at vi målte fem ganger, strøk høyeste og laveste resultat (noe som for øvrig minner meg om stilkarakterer i skihopp), og regnet gjennomsnittet av de tre siste målingene.
Uansett, resultatet av legetimen var at Marie måtte komme tilbake en ukes tid etterpå for å måle på nytt. Forhåpentligvis er det snakk om falsk alarm.
På torsdagen reiste vi for å besøke foreldrene mine – det vil si, faren min var på jobb på sjøen, så denne gangen fikk vi ikke sett ham. Alt sto bra til hjemme, og vi fikk også truffet den ene søstera mi og barna hennes. På fredagen reiste vi videre til feriestedet til foreldrene mine, hvor mora mi vokste opp. Det er en idyllisk, bilfri øy i havgapet, og vi slapper alltid godt av der. Den eneste ”støyen” er måkeskrik og båter som putrer forbi.
Forhåpentligvis blir vi flinkere til å reise ut dit når veslejenta vokser til. Denne sommeren hadde vi ingen større planer, og vi hadde i utgangspunktet satt av mer tid til denne idyllen. Men siden Marie skal tilbake til legen tidlig i neste uke ble det med ei langhelg i denne omgang.