Vi venter spent på at Madeleine skal få sin første tann. Den siste uka hadde Madeleine vært litt mindre tålmodig enn vanlig, og vi lurte på om dette hadde sammenheng med tannutbrudd. Det falt meg derfor helt naturlig å trekke dette inn i min tradisjonelle aprilspøk. Marie var ute på handletur, mens jeg og Madeleine var hjemme og lekte på gulvet. Da det var klart for en liten middagslur, sendte jeg en tekstmelding til Marie, hvor jeg sa at det ikke var rart Madeleine hadde vært litt mindre lystig i det siste – hun hadde nemlig fått sin første tann!
Reaksjonen lot ikke vente på seg. Ikke lenge etter kvitret telefonen utålmodig. ”Stakkars!!! Nei, da er det ikke rart hun har vært litt sutrete i det siste. Når oppdaget du dette? Jeg føler meg som en dårlig mor som ikke var tilstede da den første tanna kom!”
Herlig! Jeg gledet meg som en unge til hun kom hjem og skjønte at hun nok en gang hadde blitt offer for mine alltid like sjarmerende 1. april-påfunn.
Men akk – en kort stund etterpå kimte telefonen iltert. ”Løgnhals!” Marie har nemlig et prosjekt på gang hvor hun noterte ned datoer for milepæler i Madeleines liv, og siden vi ikke visste om ”tanna” hadde kommet i dag eller noen dager tidligere, lurte hun på om hun skulle skrive at vi først oppdaget den første april… Og da ringte det en bjelle - jeg hadde ingen mulighet til å nekte da hun først konfronterte meg.
Mat er godt. Madeleine koser seg med både grøt, fruktpureer og middag. Og hun spiser omtrent alt som kommer i skje – Madeleine gaper villig vekk, selv om det er tran vi gir henne. Stakkars, hun er så flink. Vi ser at hun i blant vemmes, men hun klager ikke og svelger tappert ned de sunne dråpene. Vanlig mat, derimot, går ned på høykant. Og jenta er merkelojal – hun har funnet sin favoritt blant Hipp, Nestlé og Småfolk, som er de tre merkene hun har fått prøve.
Denne måneden har Madeleine lært å snu seg fra mage til rygg. Men hun har ingen interesse av å snu seg andre veien. Tydeligvis synes hun det er både tåpelig, uinteressant og ikke minst ubehagelig å ligge på magen – hun ser jo så mye mer når hun ser oppover, så hva er vitsen? Vi har forsøkt å motivere henne til å snu seg andre veien, men til ingen nytte. Ja, et par ganger har vi prøvd å hjelpe henne rundt, men da stritter hun ganske tydelig imot… Nei, verden tar seg visst mye bedre ut fra ryggleie.
Vi legger henne selvfølgelig på magen til stadighet, og når hun først ligger slik, holder hun ut en stund før hun begynner å klage. Hun har endelig lært seg at det går an å hvile hodet på gulvet hvis hun blir for sliten, men uansett – hun insisterer på å få komme rundt etter hvert, og nå i det siste har hun altså funnet ut hvordan hun kan gjøre det for egen maskin.
Denne måneden har Madeleines prating tatt en helt ny vending. Der hun tidligere sa ”buuu??” og ”goooo!!”, prater hun nå i lange setninger, om enn på sitt eget språk. Hun kan godt finne på å si ”Baaa flødiiieee vro buø?” Eller kanskje det mer bestemte ”Ønøøø liiieee vufu tutu!”
Men det aller merkeligste er når hun sier de riktige ordene på riktig sted. Jeg tror for eksempel ikke det er tilfeldig at hun svarer ”Hei” tilbake til meg når jeg hilser på henne. Jeg tror heller ikke det er tilfeldig når hun sier ”Natt” når jeg sier godnatt til henne. Jeg tror kanskje det var tilfeldig da hun sa ”Tøtt” og gned seg i øynene da det nærmet seg leggetid, for det har hun bare sagt en gang. Jeg påstår ikke at hun skjønner ordenes betydning, men jeg tror det har med imitasjon å gjøre. Og når det har blitt en rutine å si ”hei” og ”godnatt” når jeg ser henne og hun skal legge seg, tror jeg bestemt hun har skjønt at dette er viktige ting å lære seg å si i en slik situasjon.
I begynnelsen av mai skal Madeleine være med Marie, svigermor og Maries søster til Kreta. Og Madeleine er klar. Solbriller, solhatt og andre sommerklær er kjøpt inn. Vi kjøpte også en vogn som det var mulig å ta med på flyet, og som samtidig hadde god skygge og sovemulighet. Og en helt grei reiseseng fikk vi også tak i på tilbud. Madeleine har allerede prøvekjørt både vogn og seng, og ser ut til å være godt fornøyd med valget.
Det som blir mest spennende er å se hvordan hun takler flyturen, og om hun trives i varmen som venter der nede. Ja, så blir det jo spennende å se hvordan jeg klarer meg uten yndlingsjentene mine en hel uke. Og en ting sier jeg – hvis Madeleine viser antydning til å sjenere seg overfor meg når hun kommer tilbake, blir det siste tur uten pappa på lasset – i hvert fall før hun blir myndig…