Allerede i slutten av forrige måned begynte Madeleine å smile. Til å begynne med var vi usikre på om det var smil, men nå er vi sikre. Et nydelig smil som er egnet til å smelte både nord- og sydpolen.
Døgnrytmen har imidlertid ikke blitt noe bedre. Men kan man egentlig forvente noen bedring ennå? Vi har lest at vi ikke kan regne med å kunne påvirke døgnrytmen hennes før hun er rundt tre måneder gammel. Vi har prøvd det meste, og teoriene har vært mange. For kald seng? For kaldt soverom? For hardt underlag? Liker hun rett og slett ikke sengen, siden hun sover godt i vogga i stua på dagtid? For mye mat? For lite mat? Holde henne mer våken på dagen? Alle teorier er testet ut og mer eller mindre forkastet.
Her en natt var det så ille at vi dro ut på biltur. Vi visste at Madeleine sovner lett i bilen, så vi tenkte at hvis vi bare kjørte langt nok, ville hun sovne tungt nok til at vi kunne lure henne sovende inn i senga etterpå. Jeg er sikker på at vi kjørte rundt i nesten en time. Og Madeleine sovnet som en stein. Helt til vi skulle plassere henne i senga. Da åpnet hun øynene, gjespet bedagelig og var såre fornøyd med søvnen hun hadde hatt. I sterk kontrast til foreldrene.
Det beste tipset vi har fått så langt, og som ser ut til å kunne fungere til en viss grad, er store gyngebevegelser i bærebag. Vi kjøpte en bærebag som passer perfekt både oppi senga og i vogna. Dermed kan vi flytte henne fra sted til sted uten å forstyrre henne nevneverdig.
Er hun i det hele tatt trett, kan vi få henne til å sovne ved å gynge bagen fram og tilbake i lengderetningen med store pendelbevegelser. Men kunsten er å passe på at hun ikke våkner igjen når gynginga opphører. Den beste måten jeg har funnet så langt er å gradvis minske pendelbevegelsene. Når de opphører, plasseres bagen oppi senga, samtidig som jeg begynner å vugge senga fram og tilbake med en gang. Litt etter litt minsker jeg vugginga, og når jeg er ferdig, sover hun godt. Så er det bare flaksen som avgjør om hun sover i 15 minutter eller i seks timer. Er hun imidlertid ikke trett i det hele tatt, kan jeg bare glemme å få henne til å sove på denne måten.
Men livet består ikke bare av søvnproblemer. Alt dette er glemt når vi ”prater” sammen. Madeleine er ei særdeles blid jente som smiler omtrent konstant, når hun ikke er opptatt med å utforske verden rundt henne. En av favorittene hennes er en uro som spiller musikk mens den snurrer rundt. Hun er også begeistret for et lite stativ vi har fått låne. Dette kan vi henge små rangler på, og hun kan ligge under og få dem til å bevege seg. Det er stas.
Ellers er det veldig spennende med speil. Og litt merkelig også. I blant ser hun nesten litt sjalu ut når hun ser pappa bære en liten baby der inne. Men ofte vil hun ta på babyen, og da blir det plutselig veldig kaldt på hånda.
I det siste har hånda begynt å bli spennende også. Tenk at hun kan bestemme hvordan den skal bevege seg og åpne seg – hun kan ligge lenge og bare studere alt hun kan gjøre med den.
Jeg og Madeleine har forresten en egen lek. I mine øyne er hånda mi et romskip som brummer og rister fram og tilbake over henne. Etter en liten stund kommer det ut en liten flygende tallerken (fingeren min) som hvinende sirkler ned mot landingsplassen (nesa hennes). Jeg aner ikke hva hun legger i leken, men det er tydelig at hun gleder seg over den og vet hva som kommer til å skje. Jeg ser forventningen bygge seg opp mot høydepunktet når fingeren min treffer nesa hennes. Da sitter latteren løst.
Nylig hadde vi håndverkere på besøk for å skifte parkett. I denne perioden bodde Marie og Madeleine hos svigermor, og jeg fikk sett dem altfor lite. Det tror jeg Madeleine syntes også, for maken til gjensynsglede har jeg sjelden sett. Hun sov da jeg kom, og Marie og svigermor dro ut en tur mens jeg passet henne. Da hun så meg, kikket hun først vantro på meg, og deretter smilte, lo og sprellet hun som jeg aldri har sett henne gjøre før. Og hun pludret i vei som om hun hadde en masse å fortelle siden sist vi hadde sett hverandre.
Og det er slike stunder som dette som gjør meg så sikker i min sak. Madeleine skal ikke selges. Uansett hvor fristende det virker etter de tøffeste nettene.