Når jeg har kjent spark tidligere, har det enten vært i nærheten av navlen eller ned mot blæren. Det er også på disse stedene jeg merker det best nå, og det kan ligge forklart i at morkaken er plassert på bakre vegg i livmoren. Peanut, som på hver kontroll har ligget med ryggen til, har til nå sparket mest mot et område jeg vil kjenne lite eller ingenting. Men nå snur han seg hele tiden, og navlen min er helt øm på slutten av dagen etter alle hans krumspring. Hyppige toalettbesøk har også blitt en vane etter at han fant ut at blæren min kunne brukes som trampoline!
For første gang føler jeg meg skikkelig gravid. Sikkert en rar ting å si, men etter så mange prøvelser har denne veien vært veldig lang å gå… Men i takt med lillemanns bevegelser, øker min egen overbevisning om at dette skal ende godt! Bekkenplager og hovne bein, x antall kontroller og tusener av bekymringer blir lagt til side når man kjenner dette livet som vokser. Dette ble jo nærmest poetisk… Kanskje det er det som kalles morsfølelse?!
Jeg har innsett at med jevnlig fysio, svømming og generell tilrettelegging vil dette gå bra! Vi skal bli foreldre, og ingenting kan bli større enn det.
Espen har som alle andre kommende fedre fått et eget svangerskapsprosjekt. Og som de fleste andre fedre inkluderer det soveværelset til den lille. Vi bor i en forholdsvis ny leilighet, så de store utskeielsene blir det ikke, men det er alltid litt som må gjøres. Og nå som vi er ferdige med bryllupet, mener jeg at han har god nok tid til å begynne med det. I tillegg til fast jobb, huslige plikter og alle andre ting han må gjøre for meg… Stakkars mann! Men det meste blir gjort uten èn klage, og han har lovet meg at rommet skal startes på så snart været blir litt varmere.
Alle disse tingene som “må” kjøpes inn av diverse ting og tang har overmannet meg helt. Fullstendig panikk over ikke å rekke å bli ferdige i tide kom helt plutselig! Jeg har hørt flere venninner si det samme om da de gikk gravide, og de fleste bøker har en forklaring på fenomenet: Vi damer gjør oss klare til å bygge rede! Alt skal være klart til våre yndige små, og etter beste evne prøver både vi og butikkjedene å ikke være noe dårligere enn alle andre. For det er ikke ukjent at det koster penger, mange penger, og få små barn i hus. Men i dag er det heldigvis mye fint å få kjøpt brukt, og hvis man ikke lar panikken gripe seg totalt kan man gjøre mange bra kjøp.
Kontrollen på Riksen denne uken viste for første gang en vektoppgang. Èn hel kg på fire uker, noterte ernæringsfysiologen i journalen min. Hun var veldig fornøyd, og mente at det var ingen grunn til å uroe seg ennå. Jordmor var mest interessert i å høre om bryllupet, og diskutere neste ukes legeteamsmøte.
Neste uke skal vi også på 3D ultralyd, det gleder vi oss veldig til! Da skal mamma også være med, for å se på sitt kommende barnebarn. Full oppdatering neste gang!