Den planlagte turen til Sverige ble som nevnt avlyst, og vi hadde egentlig tenkt å gjøre en del andre ting istedenfor. Så langt kom vi aldri… Sofaen innhentet oss hver gang; Enten med en spennende film eller bare for å nyte stillheten! Det var utrolig godt å bare ha noen fridager helt uten mål og mening. Samtidig med denne latskapen, la jeg mye mer merke til Peanut og alle hans bevegelser i løpet av dagen. Å kunne kjenne disse tingene på innsiden av kroppen er nokså merkverdig, men samtidig gjør det meg ganske stolt. Der inne ligger vårt lille mirakel (for det er det han er…), og lager livstegn til stor glede for mamma og pappa.
Espen fikk også oppleve sine første spark denne uken, og det var en tydelig stolt pappa som etterlyste mer aktivitet fra den lille. Synd han ikke lar seg kontrollere dessverre!
I påsken har jeg alltid pleid å kjøpe en flaske vin eller to og kose meg med. Det er en av de få gangene i året hvor jeg stikker innom polet på jakt etter noe bestemt. Litt små snurt konstaterte jeg at den gleden måtte ofres denne påsken. Og selv om jeg har hørt om mange som unner seg et halvt glass vin i løpet av svangerskapet, så er jeg av de som sverger til total avholdenhet. Her skal ingenting risikeres for egen gledes skyld - det er ren egoisme mener nå jeg! Men det ble nå til at jeg ruslet innom polet likevel, og de hadde hele 2(!) typer med alkoholfri hvitvin. Smaken på alkoholfritt har aldri vært oppskrytt, så jeg kjøpte en flaske av mest ukjent sort. Plutselig så jeg litt lysere på min gravide tilværelse - det var fortsatt noe jeg kunne gjøre som tilsvarte normalt!
Enda er ikke livstegnene fra lillemann daglige, men jeg leser meg framover på ukene i boken min at det ikke er lenge igjen. Over halve svangerskapet er nå overstått, og det er de morsomste og tyngste ukene som gjenstår. Uansett går tiden fremover raskere enn tiden som har vært!