Dagen på Riksen startet kl 07.30, en tid på døgnet hvor jeg nærmest er i vegetativ tilstand. Å skulle starte dagen med glukosebelastningstest på fastende mage var ingen drøm, men jeg mannet meg opp og gikk på med friskt mot. Alt jeg hadde hørt om testen på forhånd, var at det var som å drikke 20 xl-tabletter i 3 dl med vann. Ekkelt!
Testen skal kartlegge om man har utviklet svangerskapsdiabetes, eller er i faresonen. De tar en blodprøve før man drikker glukosen for å se blodsukkernivået, også tar de en ny blodprøve etter to timer. Glukosen er fryktelig søt, og jeg slet med å få i meg alt. Man blir veldig kvalm, og jeg hadde problemer i mange timer etterpå. Svaret får jeg ikke før neste gang jeg skal på Riksen, som ikke er før om tre uker…
Denne gangen var jeg satt opp til fødelege, for å begynne planleggingen av fødselen. De ulike avdelingene på Riksen er uenige om jeg skal føde vanlig eller få keisersnitt, og drøftingen skulle starte nå. Føden mener selvfølgelig at jeg skal føde normalt (som de gjør de i de fleste tilfeller), mens urologisk mener det beste ville vært keisersnitt. De må jo bli enige en gang skulle man tro… Føden vil også legge opp en plan i tilfelle hastekeisersnitt.
Utfordringen felles for alle avdelingene er at jeg er multiallergiker. Jeg reagerer på mange typer medisiner, deriblant narkose og ulike morfinpreparater. Ettersom morfin finnes i de fleste smertestillende medikamenter, byr det på en utfordring hvis jeg skal ha keisersnitt.
Selv mener jeg å føde normalt måtte ha vært det beste, men når jeg tenker på hvilke urologiske komplikasjoner det kan medføre heller jeg i retning keisersnitt. Mitt høyeste ønske hadde selvfølgelig vært å kunne føde normalt, med normal anestesi, men det er dessverre intet alternativ. Alt tatt i betraktning, konkluderte fødelegen med at det beste var å samle alle parter i et felles møte. Hun diskuterte sin beslutning med overlegen, og han var helt enig. Så i midten av april skal de føde, urologi, anestesi og jordmor samles, så får vi se hva de kloke hoder kommer fram til…hehe!
Så var det tid for ultralyd! Som jeg gledet meg.. Endelig skulle vi få et gjensyn med denne lille krabaten. Selvfølgelig var jeg spent på om h*n hadde 10 fingre og 10 tær, men mest av alt om det var en gutt eller ei jente. Jordmor spurte først alle obligatoriske spørsmål, før hun startet ultralyden. Hun sjekket alle vitale mål; hode, mage, hjerte, hjerne og lårbein. Ettersom jeg har vært på så mange ul tidligere, visste vi at menstermin var feil. Vi ble flyttet to uker tilbake, men fordi vi har visst det var det greit. Jeg har også skrevet ukene mine her inne etter den nye terminen. Jordmor mente lillegullet skulle være ca 16-18 cm på denne tiden, men jammen meg var h*n ikke så stor som 23 cm! Vi får håpe det jevner seg ut etter hvert, hvis ikke blir det en stor baby.
Så var det store spørsmålet da; Kunne hun se kjønnet? “Vil dere vite kjønnet?” spurte jordmor. “Det er ganske tydelig, for her er det en testikkel og her er det en, og det der er nok penisen,” sa hun. En gutt!!!!!! Vi skal ha en liten gutt… Jeg skal bli guttemamma… Vi ble like sjokkerte begge to, men veldige glade. “Er du sikker?” spurte vi jordmor. Vi som hadde hatt så jentefølelse!
Espen svever rundt nå som han vet det kommer en liten arvtager på bilfronten. Lillemann vil nok vokse opp med bil og motorsykler hele livet. Med en far som er bilfrelst og besteforeldre med sykkel vil han bli godt trent. Foreldrene mine har allerede gjort det klart at de skal gå til innkjøp av motorsykkeldress i babystørrelse, og Espen har allerede anskaffet Recaro barnesete til bilen.
Jeg har hatt min første time hos fysioterapeut denne uken, og det var lite oppløftende. Etter å ha nevnt mine plager med nummenhet og prikking, mente hun at jeg har et par nerver i klem. Så nå er jeg beordret full hvile, og bruk av krykker når jeg trenger det… Det skal bli gøy å se hvor gjennomførbart det er i kombinasjon med bryllup om fem uker. Men vi får satse på at alt går greit, og at jeg slipper de største plagene enda.
Neste uke skal jeg prøve brudekjolen for første gang etter jeg ble gravid, og jeg har hørt noen rykter om utdrikkingslag neste helg… Eller utdritingslag må det vel bli?!