Jeg startet uken med vanlig kontroll hos fastlege. Hun virket veldig fornøyd med utviklingen, vi hørte hjertelyden og målte symfysen. Den var visst ganske høy, eller stor, eller hva man sier?! Men så lenge alt er normalt er det vel greit. De siste ukene har jeg derimot merket en gjenkjennelig smerte i bein, bekken og rygg - og ganske riktig: Jeg har fått bekkenløsning!
Da legen skulle undersøke bekkenet spratt tårene fordi det var så vondt. Fikk med meg en henvisning til fysioterapeut, heldigvis!
Å få time hos fysio kan ta både uker og måneder, så jeg satte meg på venteliste allerede for tre uker siden. Gjett om jeg var glad for det nå… Med henvisningen i hånda var det bare å ringe og purre på time. Det hjalp visst, for jeg fikk time allerede neste uke.
På Riksen denne uka var jeg satt opp på time til glukosebelastningstest. Det gjør de for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes. Testen tar 2 timer, og man må møte fastende. Jeg hadde time litt utpå formiddagen, og møtte opp tidlig i håp om å få frokost før kl 14.
“Bare sitt og vent, snart din tur,” sa damen i skranken. Jeg ventet og ventet, og ventet. Tålmodigheten min er ikke veldig lang for tiden, så etter 30 min og 20 personer foran meg spurte jeg om det snart var min tur. “Oi, her har det skjedd en feil. Og nå rekker du ikke testen før du skal til jordmor. Så da må du få ny time”. Grrrrr, jeg blir SÅ sint av sånne ting! Om ikke damen på laben hadde møtt en hormonell gravid før, så har hun nok det nå…
Espen var med meg på kontroll denne gangen, for å gjennomgå kostholdsvaner sammen med ernæringsfysiologen. Han ble nok positivt overrasket over denne damen som skal ha han til å spise fisk tre dager i uken! Fra å være en Grandiosa spisende ungkar til gulrotspisende pappa kan være en påkjenning for de fleste!
Han fikk også være med til jordmor, som sjekket hjertelyden så han skulle få høre. Da var det kjapt frem med mobilen, lille Peanut måtte jo foreviges. Jordmoren diskuterte forløsning, ettersom jeg er multiallergiker. Det kan skape problemer i forbindelse med haste keisersnitt og lignende, så nå har hun henvist meg til fødselslege. Da blir det enda flere leger og enda flere kontroller.
Jeg har tidligere nevnt at jeg har kronisk sykdom. Pga det får jeg ikke arbeidet under graviditeten, men man må jo overleve økonomisk. Derfor skulle jeg nå til utredning på Norsk Idrettsmedisinsk senter (NIMI) for å finne ut omfanget av sykdommen. Problemet var bare at jeg var henvist til NIMI av feil årsak, og jeg var rimelig sur for at jeg måtte kaste bort en hel dag på å finne fram i Oslo og klemmes og dras i av enda en lege!
Da jeg endelig fant veien, var legen veldig hyggelig og jeg fikk fortelle mye selv. Han klemte og dro litt, og fant fort ut at jeg ikke hadde så mye i arbeidslivet å gjøre. Toppen av kaka var når han vridde beinet slik at det låste seg, og han måtte løsne det opp igjen! Så da hadde jeg brukt en hel dag på å få konstatert noe som vi har visst i flere år…
Neste uke skal vi på ordinær ultralyd på Riksen, det blir så spennende! Gleder meg til å få vite om det er gutt eller jente, men mest av alt: Om alt er i orden! Også skal jeg ta glukosebelastningstesten og i møte med fødselslege og fysioterapeut.