Mens Espen var inne på en bensinstasjon merket jeg noe som minnet veldig om luftbobler (!) i magen. Akkurat som om det gikk hull på noen få bobler. Kommenterte det til Espen med en gang han kom ut, men han så egentlig mer forskremt enn klok ut. Det er jo fortsatt tidlig, mente nå han. Det blir spennende i hvert fall!
Å være kronisk syk og gravid i dette landet er ingen enkel sak. Det har jeg smått begynt å erfare, og denne uken har jeg irritert meg grønn over Norges byråkrati. Det er det ikke første gangen jeg gjør, og helt sikkert ikke siste… Men at man skal bruke SÅ mye tid på å traske fra kontor til kontor, og forklare samme sak x antall ganger til x antall personer, er for meg helt uforståelig! Nå er jeg enda så “heldig” at jeg har tid og krefter til å gjøre det, men jeg synes synd på de som må sitte i telefonkø eller sende brev hver gang.
Norge skal visstnok være verdens beste land å bo i, og vi har krav på både ditt og datt. Og de vil gjerne at vi skal føde flere barn, men får de som trenger det hjelp til å klare det…?!
Vi var heldigvis forberedt på situasjonen i forkant, og har kommet mange av byråkratene i forkjøpet på enkelte søknader, tiltak og spesialisterklæringer. Enda er det beregnet at de vil bruke ca fire måneder på å bestemme om jeg er syk eller ei. Ganske godt gjort, ettersom sykdommen er medfødt og dokumentert i snart 23 år! Grrrr…
Som dere sikkert skjønner har jeg begynt å få humørsvingninger. Stakkars mannen, han må tåle det meste og har nok verdens lengste tålmodighet for tiden! Jeg kjefter og smeller, og gråter og ler, alt om hverandre. Ingen lett sak å forstå seg på gravide damer tror jeg. Temperamentet har nok alltid vært der, så jeg er spent på hvordan dette vil bli.
Å ha leggkramper er typisk gravid symptom, i 3. trimester. Derfor stusset jeg litt over kramper nå i uke 11. Etter 48 timer med smerter og konstant kløe i begge beina oppsøkte jeg legevakten. De mistenkte blodpropp, så jeg ble grundig undersøkt. Heldigvis var det bare en reaksjon fra den fibromyalgien jeg har, og ingenting alvorlig. Men jeg fikk konstatert urinveisinfeksjon, men det går forhåpentligvis raskt over med antibiotika.
Neste uke har jeg fått min første time på føde pol på Riksen. Jeg gleder meg veldig, ettersom jeg håper det er de som vil følge meg opp resten av svangerskapet. Den kompetansen de besitter er gull verdt for meg, nervøs som jeg er. Dere skal få høre om alt det neste gang…